Nasjonal helse- og samhandlingsplan legges frem: - Vi må bygge et felles lag

Fredag 1. mars presenterte Kjerkol regjeringens Nasjonale helse- og samhandlingsplan, som omhandler helse- og omsorgstjenesten som helhet.

Se fremleggelsen her.

– Jeg er svært fornøyd med å kunne presentere regjeringens Nasjonale helse- og samhandlingsplan, hvor vi samler løsninger for å sikre at vår felles helsetjeneste er rustet for fremtiden og for at innbyggerne i hele landet har tilgang på gode tjenester, sier Ingvild Kjerkol. 

– De tre største utfordringene er tilgang på fagfolk, for dårlig samhandling mellom tjenestene og at det ikke er likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester for befolkningen, legger hun til. 

Etterlyser mer velferdsmiks

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, mener en del av løsningen på utfordringen er å satse mer på offentlig-privat samarbeid. 

- Først og fremst vil jeg berømme regjeringen og helse- og omsorgsministeren for å sette fokus på behovet for en samhandlingsplan, sier Bekkemellem. 

Bekkemellem skisserer tre hovedutfordringer: 1. Stadig lengre helsekøer. 2. Ulikt helsetilbud avhengig av hvor du bor.  3. Utenforskap.

- Vi må tenke annerledes. Det handler om at pasienter skal få de tjenestene de trenger og har krav på. Vi må bygge et felles lag, stat, kommune og private. Alle er en del av løsningen, sier Bekkemellem. 

- Vårt velferdssamfunn er bygget på en velferdsmiks, altså et tett samarbeid mellom offentlige og private aktører. Dette er også noe vi må videreutvikle og forbedre i tiden som kommer, legger hun til. 

-  Nå skal vi sette oss ned og lese planen nøye, men det vi i NHO Geneo og våre bransjer har vært tydelige i våre høringsinnspill er forventninger til rehabiliteringsfeltet, behovet for en nasjonal strategi for medisinsk utstyr og bedre samhandling, helsetjenestene i dag bruker ulike systemer der det er begrenset med samhandling.

Seks hovedgrep

Nasjonal helse- og samhandlingsplan skal legge rammer for både sykehusene og kommunehelsetjenesten de fire kommende årene, og Kjerkol presenterer seks hovedgrep som skal gjøre helsetjenesten mer bærekraftig:

• Rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse i vår felles helsetjeneste gjennom et fagarbeiderløft, flere LIS1-stillinger, innføring av offentlig, tjenestenær spesialistgodkjenning til flere helsepersonellgrupper, mer vekt på breddekompetanse og å strukturere arbeidet med hensiktsmessig oppgavedeling mellom personellgrupper. Regjeringen vil også at arbeidet med arbeidsmiljø og arbeidsvilkår skal intensiveres.
• Endre finansieringsordningene mot mer rammefinansiering av spesialisthelsetjenesten og bedre rammebetingelser for investeringer i sykehus. Regjeringen vil sikre forutsigbare økonomiske rammebetingelser gjennom bevilgninger som tar hensyn til at vi blir flere og eldre, i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisvekst, og legge til grunn for beregning av demografikostnader at marginalkostnaden utgjør 100 prosent av gjennomsnittskostnaden. Regjering vil gi insentiver til samarbeid mellom kommuner og sykehus for å skape gode pasientforløp og bedre bruk av de samlede ressursene. Regjeringen har innført pasienttilpasset basistilskudd for fastlegene, og vil vurdere økt andel basistilskudd og endringer i aktivitetsbasert finansiering.
• Prøve ut og innføre nye organiseringsformer for å skape mer sammenhengende tjenester og bedre bruk av personell, slik som integrerte psykiske helsetilbud for barn og unge, kombinerte stillinger for jordmødre og mer tematisk organisering av psykisk helsevern.
• Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene hvor gevinster tas ut underveis, tydeliggjøring av aktørenes ansvar for digitalisering, prioritering av digital samhandling og etablering av en helseteknologiordning. Det skal stimulere til lokal gjennomføring av tiltak for en bedre arbeidshverdag for dem som jobber i tjenesten, innføring av personellbesparende digitale løsninger og teknologi, bedre pasientforløp og mer effektiv ressursbruk.
• Forenkle og tydeliggjøre regelverk for å gjøre det enklere for fagfolkene å bruke tiden på å hjelpe pasientene og brukerne, dele informasjon og forske. Regjeringen vil blant annet gjennomgå helseforskningsloven (lovdata.no), fremme lovforslag om oppfølging av forslag fra Samtykkeutvalget og enkelte av forslagene fra Tvangslovutvalget samt endre dagens varselordning til en meldeordning og fremme et høringsnotat med forslag til lovendringer som ledd i oppfølging av Varselutvalgets rapport. Sistnevnte ligger innenfor etableringen av et nytt nasjonalt faglig rammeverk med visjon, mål, virkemidler og nasjonale innsatsområder for bedre pasient- og brukersikkerhet.
• En attraktiv og fremtidsrettet allmennlegetjeneste med kapasitet, kvalitet og bedre oppfølging av pasienter med sammensatte behov. Regjeringen vil blant annet legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer, større handlingsrom for kommunene, redusere oppgaver og endre kompetansekravene.

Les hele planen her. 

Dette mener bransjene i NHO Geneo om planen: 

Helse og velferd: 

• Rehabiliteringsfeltet beskrives godt i meldingen. Positivt at man ønsker å se på hvordan de private og ideelle rehabiliteringsinstitusjonene kan inkluderes på en hensiktsmessig måte i den faglige planleggingen for å skape gode rehabiliteringsforløp. Helsedirektoratet vil som en del av sitt arbeid med å støtte helsefellesskapene, bli bedt om å vektlegge tiltak som bidrar til god planlegging av habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Det er viktig at kompetansen og det store tilbudet de private og private ideelle institusjonene bidrar med innen tverrfaglig rehabilitering, anerkjennes og brukes også fremover for å sikre rettighetsbaserte helsetjenester og rehabilitering med høy faglig kvalitet.
• Gode intensjoner, som helse- og velferdsbransjen stiller seg bak. Mer bærekraftige helsetjenester, herunder mer effektive helse- og velferdstjenester, bedre tilrettelegging for kompetanseutvikling og  bedre organisering av tjenestene.
• Kjerkol tar til orde for å "stille med hele laget". Bransjen forstår dette som en invitasjon til å også bruke private bidragsytere for å sikre vår felles helsetjeneste og redusere ventetidene. Dette er positivt.
• Positivt med økt handlingsrom i førstelinjen, og fjerning av skiller mellom tjenestenivåene. Dette gir økt handlingsrom til bedre samhandling mellom offentlige og private aktører

Melanor (bransjen for medtek og lab):

• Det er noe positivt i stortingsmeldingen at det er fokus på at helsepersonell skal få tilgang til teknologier som løser oppgaver på en effektiv måte.
• Finansieringsmodellen som nå vil holde tritt med den demografiske utviklingen og at den årlige underfinansieringen avvikles, er positivt. Det er også positivt at den aktivitetsbaserte finansieringens andel blir lavere, og den aktivitetsuavhengige basisbevilgningen høyere. I sum vil dette kunne gi sykehusene større finansielt handlingsrom og mulighet til å prioritere anskaffelse av mer effektivt medisinsk utstyr og investering, og utskifting av utrangert medisinsk teknisk utstyr. Dette krever imidlertid et langt bedre målbilde av hva myndigheter og helsevesen ønsker at innsatsfaktoren medisinsk utstyr skal bidra med i behandlingsforløpene.
• Verdibidraget til medisinsk utstyr kunne og burde ha vært betydelige større. Dette oppnås imidlertid ikke ved økt bruk av innkjøpsressurser for anskaffelse av medisinsk utstyr. I dag benyttes ca. 95% av anskaffelsesressursene i et typisk pasientforløp til å få lavest mulig innkjøpspris på medisinsk utstyr, en utgiftspost som utgjør mindre 10% i pasientforløpet.  Effektivt medisinsk utstyr kan redusere personellbehov og gi bedre, og raskere behandling. Her må mulighetsrom utforskes, finansieringsløsninger diskuteres og flaskehalser i implementering av nye og effektive teknologier identifiseres.
• For å og få en riktig prioritering av medisinsk utstyr i behandlingsforløpet, er det nå tvingende nødvendig med en nasjonal strategi for medisinsk utstyr. 

Les mer om NHO Geneo og bransjenes forventninger her.