Erling Ulltveit, seniorrådgiver i LMI, og Mee Eline Eriksson, fagdirektør for Helse- og velferdsbransjen. Foto: Stortinget.
Det er behov for mer konkrete tiltak for styrke legemiddelberedskapen, samt tettere samarbeid mellom det offentlige og private aktører for å styrke helseberedskapen i Norge.
Tirsdag møtte NHO Geneo og LMI i Helse- og omsorgskomiteens høring om helseberedskapsmeldingen, En motstandsdyktig helseberedskap — Fra pandemi til krig i Europa, Meld. St. 5 (2023–2024).
Les hele NHO Geneos høringsinnspill her.
Mee Eline Eriksson, fagdirektør i NHO Geneo-bransjen, Helse og velferd, understreket private helse- og velferdsbedrifters rolle, kompetanse og evne til å respondere raskt under koronapandemien.
- Men det ble også avdekket et behov, nemlig en forsterkning av partnerskap mellom offentlig og privat sektor, sier Eriksson.
- Vi støtter etableringen av en formalisert fellesplattform for samarbeid. Det vil sikre effektiv kommunikasjon og koordinering i krisetider hvor hvert sekund teller, sier Eriksson.
- Vi støtter også beredskapsavtaler som definerer roller, ansvarlig og ressursdeling. Pandemien viste oss verdien av klarhet i krisetid og disse avtalene vil være avgjørende for å sikre effektiv respons og at nødvendige ressurser er tilgjengelig når det trengs, sier hun.
Simulering til økt innovasjon gjennom partnerskapsmodeller, er også noe NHO Geneo støtter.
- Kombinasjon av offentlig og privat ekspertise kan gi banebrytende løsninger i helseberedskapen. Fra digital teknologi til nye behandlingsmetoder. Vi ser også behovet for nye finansieringsmodeller som inkluderer incentiver for private aktører til å investere i beredskapsrelaterte ressurser. Samtidig er risikofordelingen i kontrakter viktig for å fremme høyere kvalitetsstandarder og økt innovasjon, sier hun.
Hun trekker også frem viktigheten av forebyggende helse i et beredskapsperspektiv.
- Vi vet at sannsynligheten for alvorlig sykdomsforsøk under pandemien var lavere for personer med god helse. Derfor er tiden inne for å satse på nye forebyggende helsetiltak. Gjennom økonomisk incentiver bør befolkningen motivere hele befolkningen til å ta vare på egen helse, sier hun.
- Ved å integrere disse tiltakene kan vi styrke vår nasjonale helseberedskap og gjør den mer robust. Og sikre at vi alle er bedre rustet til å møte en fremtidig helsekrise, legger hun til.
Erling Ulltveit, seniorrådgiver i LMI, etterlyste mer konkrete tiltak for å styrke legemiddelberedskapen i stortingsmeldingen.
- I meldingen er det et kapitel om næringslivets rolle. Det som står der er fint, men det er etter vår mening for lite konkret. En enda sterkere helseindustri vil gjøre Norge bedre rustet ved alvorlig mangler og krisesituasjoner. Et forslag er at staten må inngå produksjonsavtaler med fabrikker i Norge, sier Ulltveit.
- LMI er enig med regjeringen i at det må etableres insentiver som legger til rette for å utvikle nye antibiotika og produksjon av eldre antibiotika. LMI mener at det bør utvikles incentivordninger for leverandørene som er frakoblet salgsvolum. Det er ikke ønskelig med et høyt forbruk av antibiotika, men det er ønskelig med god tilgjengelig av ulike nye og eldre midler. Ordninger der leverandørene får betalt for å stille antibiotika tilgjengelig uavhengig av salgsvolum har vært forsøkt med hell i Storbritannia og Sverige. LMI mener at dette også må prøves ut i Norge, sier han.
