Redning på streken

-Sinnet jeg hadde innvendig løper løpsk, og jeg er umulig å ha med å gjøre.  Moren min, som alltid har stilt opp for meg, er livredd. Hun vet ikke hva hun skal gjøre. Selv om det ikke er tilfelle, så tror hun at jeg går på dop.

Mor blir mer og mer desperat. Nå tar hun kontakt med barnevernet som sender Martin til et akuttmottak på Lindern i Oslo. De to neste månedene blir et helvete. Martin føler det som om all jævelskapen i verden samles i et punkt.

Hit kommer barn som er voldtatt av sine egne foreldre. Hit kommer barn som er utsatt for rus, grov vold og annet. Lidelsene kommer tett på. En annen beboer prøver å ta livet av seg ved å kutte over hovedpulsårene på håndleddene, mens Martin fortvilet står og ser på.
- Jeg fikset ikke å være på denne institusjonen. Jeg klarte ikke å snu døgnet tilbake til normal tid eller komme i balanse. Denne tiden er det mest nedverdigende jeg noen sinne har opplevd. Jeg følte at jeg ble sett ned på. Til stadighet måtte jeg ta nye doptester, selv om alle var negative. Jeg var dypt deprimert. Jeg planla å ta livet av meg. Jeg søkte opp metoder på internett og bestemte meg for å dra ned til Oslo S for å hoppe foran et tog. Jeg hadde bestemt meg for å gjøre det klokka ett om natten. Da timen nærmet seg begynte jeg å nøle. Isteden tok jeg en pute og plasserte den i vinduskarmen. Jeg sto og slo på den puta i flere timer. Det hjalp. Litt.

Nå kommer vendepunktet. Martin får plass hos BOenheten som er en privat barnevernsinstitusjon og medlemsbedrift i NHO Service. Dette er et skreddersydd behandlingstilbud for ungdom. BOenheten har rammeavtaler med 14 plasser i Oslo og 7 plasser i Bergen.
- Dette øyeblikket glemmer jeg aldri. Jeg var veldig skeptisk. Første møte er med Reidar Fossum som er nestleder ved BOenheten. Jeg føler meg sett og respektert fra første stund. Dette er sterkt. BOenheten blir det beste som noen gang har skjedd meg. Institusjonen, som blir mitt nye hjem, har et utradisjonelt konsept. Hver ungdom får sin egen leilighet. Det er ikke lagt opp til kontakt ungdommene i mellom, slik det ofte er i mer tradisjonelle institusjoner.  Dette skal motvirke at man samles om destruktive ideer og aktiviteter.

BOenheten setter veldig tydelige krav til skole eller jobb. Det er harde krav og frihet under ansvar som fungerer veldig godt for Martin. Han får jobb i en sportsbutikk. Nå begynner ting å skje.
- Jeg får et avklart forhold til mine gamle kriminelle venner. De vet at jeg har meldt meg ut av det livet de lever. - Hvordan gikk det med kompisene? - Jeg har fulgt med på noen av dem. Det er ingen hyggelig historie. To er nå døde. En sitter i fengsel for væpnet ran. En er ut og inn av avrusing. Men en er på vei opp. Han er i ferd med å avslutte en master i kriminologi. Andre driver med kriminalitet som før.

Martin bodde ved BOenheten til slutten av tenårene. Etter dette kommer han bort fra miljøet i Oslo. Gutten flytter til Sandefjord, gjør ferdig videregående skole og får seg jobb som selger i Telenor.
-Etter noen måneder ble jeg salgsleder. Jeg ledet seks selgere, rettet mot bedriftsmarkedet. I de årene jeg ledet avdelingen hadde vi en omsetningsvekst på 32 prosent og ble kåret til månedens salgsavdeling fire ganger, forteller Martin. Gutten har ingen høyere utdannelse, men gjør likevel karriere. I november 2013 blir han salgssjef for SMB-markedet i Bisnode, som er Europas største aktør innen finans-, markeds- og kredittinformasjon med 3.000 ansatte i 19 land.  Martin er nå leder for porteføljeansvarlige som forvalter 12 millioner kroner i året, samt en avdeling som jobber mot nye kunder.

- Forteller du åpent om din fortid?
-Jeg har alltid syntes at det var forferdelig flaut å fortelle at jeg er barnevernsbarn. Men da jeg rundet 20 år ble jeg gammel nok til å skjønne at denne fortiden gjør meg sterkere. Det har gitt meg tre ekstra gir, og dessuten et perspektiv på livet. Jeg vet hva som er bagatellmessige sorger og hva som viktig å bry seg om. Derfor er jeg åpen om fortiden min.
- Ganske mange tror faktisk at barnevern var noe man drev med i gamle dager i Norge og at dette er et minimalt problem i dag.  De blir overrasket når jeg forteller hvor mange som trenger hjelp.  De fleste i dette landet lever i en rik og beskyttet verden hvor de slipper å se samfunnets skyggesider.

- Det var på håret at du klarte deg?
-Hvis ikke moren min hadde innsett at hun ikke kunne takle situasjonen på egen hånd, kunne det gått riktig ille. Martins historie gjør ham politiske engasjert. Gutten brenner for rusomsorg, barnevern og fattigdomsbekjempelse. Han sitter i Oslo Høyres representantskap og i Ullern Høyres styre. Han har også vært deltager i partiets eliteprogram, og er i 2014 tatt ut til Høyres lederskole, som yngste deltager noensinne. Martin jobber i tillegg som frivillig på et krisesenter for kvinner og barn i regi av Røde Kors. Han har også vært med å arrangere julaften for aleneforeldre og barn.

Fortiden har gjort gutten robust.
-Jeg er nok mindre fordomsfull i forhold til folk enn hva jeg ellers ville vært. Det hjelper meg både i privatlivet og på jobben. Jeg prøver å se hvem du egentlig er. Respekt er et viktig ord. Vi sitter på jobben til Martin, i fancy lokaler i Havnelageret med fantastisk utsikt mot Operaen. Gutten er pent kledd i dress og slips. - Nå syns jeg at livet har gått min vei. At livet er fantastisk.

- Hvordan ser du på faren din i dag?
- Vi har fortsatt ingen kontakt, men jeg har kommet et viktig steg videre. Nå kan jeg fokusere at mannen har noen verdifulle egenskaper som musiker. At han er talentfull og kreativ og at jeg trolig har arvet noe av dette.

- Kommer du selv til å stifte familie og få barn?
- Absolutt. Jeg er veldig bevist på hva slags far jeg ønsker å bli, sier Martin.
- Hva blir det viktigste for deg?
- Å kunne vise omsorg.

Martin Sansri Andersen skal fortelle om sine erfaringer med barnevernet på en større konferanse som NHO Service arrangerer 24-25 april 2014 i Oslo.