Innlegget fortsetter som følger:
Når vi går inn i valgkampen er politikernes mantra at det skal være «matlukt i gangene» på alle landets sykehjem. Det er viktig at beboerne lukter maten de skal spise, det vil vekke appetitt og matlyst, påstås det. Matlukt løser det meste og det snakkes så mye om dette at en skulle tro lukten alene kan kurere underernæring.
Videre høres det ut som den eneste måten å få dette til på er at sykehjemmet har eget kjøkken med faglærte kokker, som lager maten fra bunnen av. Maten skal i hvert fall ikke komme fra et sentralkjøkken. På dialogmøtet om mat og måltider i forkant av «Leve hele livet»-reformen ble det hevdet at den lange reiseveien mellom produksjon og servering forringer maten som produseres ved sentralkjøkken.
Videre ble det påstått at mat fra sentralkjøkken er av lavere kvalitet og er mer ensformig enn mat som tilberedes lokalt. Hvor grunnlaget til disse påstandene kommer fra kan man lure på, for matkvalitet handler ikke om hvor kjøkkenet ligger, men om hvordan maten behandles når den kommer fram til beboeren. Jeg stiller meg undrende til at slike påstander skal legge grunnlaget for fremtidige endringer i matomsorgen på institusjoner.
Se resten av innlegget her