Torsdag legger Menon Economics fram rapporten, "Helsenæringens verdi". Rapporten spenner over et bredt spekter av temaer og beregner denne næringens omsetning, sysselsetting, produktivitet og lønnsomhet. Den tar også for seg den samlede forskningsinnsatsen, innovasjonsresultatene i næringen, flaskehalser, samt hvordan næringen rammes av koronapandemien.
Les også: Dette er helsenæringens verdi
- 3 av 4 helsebedrifter jobber for kommunene
I fremtiden vil det være økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, blant annet som følge av en aldrende befolkning og stadig økte forventninger til helsetilbudet. Kommunehelsetjenesten får flere og flere oppgaver. Spørsmål er da hva man kan gjøre for å sikre et helsevesen som er i stand til å møte den demografiske utviklingen, uten at det går på bekostning av kvalitet på tilbudet. Og hvordan skal man samtidig unngå en todeling av helsevesenet, der noen vil ønske å kjøpe tjenester som er bedre enn det som det offentlige tilbyr?
Svaret ligger i økt satsing på utvikling og innføring av produktivitetsfremmende teknologi og metoder i helsevesenet, samt et tett samarbeid med private behandlingsbedrifter for å sikre helsetjenester av høy kvalitet og kostnadseffektivitet, heter det i rapporten.
- Koronapandemien påvirker norsk økonomi fremover, og gir oss et nytt incitament til å se hvordan vi kan levere helsetjenester så bra som mulig med de ressursene vi har. Pandemien har også vist oss verdien ved å kunne skalere opp kapasiteten vår raskt i en uforutsett situasjon, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel.
- Vi har også sett, ifm Covid-19, at det er kommunene som tar en stor del av støyten og at et flertall av dødsfallene har funnet sted der. Mange av de private aktørene utgjør en del av helseberedskapen her – faktisk jobber 3 av 4 helsebedrifter for en kommune, sier Kaltenborn, basert på rapporten.
Les også: - Nå har mange sett hvor avhengig man er av et tett samarbeid i helsektoren
Flaskehalser
Til tross for at en av nøkkelfaktorene for å unngå et todelt helsevesen er tettere samarbeid, så er en av de største flaskehalsene helsenæringen opplever tilgangen til det offentlige markedet, ifølge Helsenæringens verdi.
- På behandlingssiden bidrar private aktører med kapasitet både i primær- og spesialisthelsetjenesten, noe de har gjort i mange år i den norske modellen. I ekstraordinære tider har den private beredskapen en spesiell funksjon – enten det er økt asyltilstrømning som vi var vitne til i 2015 eller koronapandemien som vi nå står i – nemlig muligheten til å skalere opp for å bistå med ekstraordinær kapasitet, og løse komplekse oppgaver for det offentlige, sier Kaltenborn.
Les også: Står klar til å bistå det offentlige med rehabilitering av Covid-19-pasienter
Hun påpeker at flere behandlingsinstitusjoner står klare til å bistå det offentlige i krisen vi nå står i.
- Av de som jobber i helsenæringen i Norge, viser Menon rapporten at nesten 3 av 4 er sysselsatt innen behandlingsleddet, mens ca 1/5 jobber i helseindustrien, sier Kaltenborn.
- Her er det både kunnskapsmiljøer og ansatte som er dedikert og som står klar til å bidra i den situasjonen vi er nå, og flaskehalsene vi vanligvis opplever, og som Menon-rapporten igjen dokumenterer, bør ha lite å si. Skal vi få et så godt helse- og omsorgstilbud som mulig i Norge, og hindre at folk som har råd til det orienterer seg til andre løsninger, må det offentlige gjøre bruk av den kapasiteten som finnes tilgjengelig, og som ønsker å levere innen rammen av det offentlig finansierte helsetilbudet vårt, understreker Kaltenborn.
Aktørene som står bak Helsenæringens verdi: NHO Service og Handel, NHO, Abelia, Inven2, Legemiddelindustrien – LMI, Norwegian Smart Care Cluster, Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, SIVA, NTNU TTO, Sintef TTO, Aleap, The Life Science Cluster.
