Innlegget er skrevet av Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse og velferd i NHO Service og Handel. Innlegget ble først publisert hos Adresseavisen.
3. november ventet 19 ferdigbehandlede pasienter på å bli overført fra St. Olavs hospital til Trondheim kommune, men kommunen hadde ikke kapasitet til å ta de imot. Dette er dessverre en kjent problemstilling og svært utfordrende for vårt helsevesen, og det er på tide å ta grep. Hvis ikke frykter jeg at utskrivningsklare pasienter vil fortsette å ta opp sengene – i mye større grad enn det vi ser nå - til de akutt syke menneskene som kommer til sykehusene.
Gruppeleder for Pensjonistpartiet i Trondheim bystyre, Svein Otto Nilsen, etterlyser i Midtnorsk debatt private aktører som driver innen sektoren til å komme frem slik at Trondheim kommune kan få hjelp. Og private aktører ble, ifølge Nilsen, også etterlyst av ordfører Rita Ottervik fra Arbeiderpartiet i formannskapsmøtet 9. november.
Jeg vet at våre medlemmer gjerne vil bidra, men som for alle andre private bedrifter er man avhengig av noe forutsigbarhet for å sikre god kvalitet og trygge og gode arbeidsplasser. Dessverre har vi sett en dragning mot det motsatte, hvor medlemsbedrifter mister kontrakter med kommuner av ideologiske/politiske årsaker, til tross for at de leverer lovpålagte fagdrevne tjenester av god kvalitet for det offentlige. Forutsetningene for å kunne investere i kompetanse, ansatte og tjenestetilbud, forvitrer når tilgangen til oppdrag er få, om ingen, slik utviklingen har vært innen sykehjem/helsehus og hjemmebaserte tjenester de senere årene for private aktører.
Private kan bidra med både kapasitet og kvalitet, for å supplere det offentlige tilbudet innen rehabilitering og annet helse- og omsorgstilbud kommunene trenger for å gi utskrivningsklare pasienter et godt tilbud, men da må de altså brukes.
Hvis man skal fortsette å satse på en velferdsmiks, samarbeid mellom det offentlige og private aktører, må man legge til rette for forutsigbarhet og godt samarbeid alle dager i året, ikke bare når krisene oppstår.
Vi har lang tradisjon for en velferdsmiks i Norge. Dette har vært med på å bygge et av verdens beste velferdssamfunn. Sykehusene ser nå det som beskrives som en korona-effekt, hvor blant annet utskrivningsklare pasienter rammes. Dette er nok bare starten på det vi som samfunn møter rundt neste sving, nemlig en stadig eldre befolkning og færre i yrkesaktiv alder. Aldri før har samarbeidet vårt velferdssamfunn er bygget på, vært viktigere å ta vare på.