Bærum kommune jubler over milliardoverskudd, men nekter å betale

Torbjørn Furulund er bransjedirektør for helse og velferd i NHO Service og Handel. Innlegget fortsetter som følger:
NHO Service og Handel, som representerer helse- og velferdsbransjen, har ved flere anledninger påpekt overfor Bærum (og andre kommuner) de enorme ekstrautgiftene deres samarbeidspartnere innen helse og velferd har måttet ut med i forbindelse med pandemien.

Det kan være smittevernutstyr, ekstra personalkostnader og annet. Dette har resultert i at mange bedrifter har måttet punge ut med millioner under pandemien, men de får ikke kompensasjon fra den kommunale oppdragsgiveren, til tross for at de er en del av de lovpålagte offentlige finansierte tjenestene. Og til tross for at Bærum er kompensert fra staten for merkostnader.

Våre observasjoner og fakta innhentet fra medlemmene indikerer at det nesten utelukkende er Oslo som har laget en kompensasjonsordning for helse- og omsorgsvirksomheter, som leverer lovpålagte offentlige helse- og omsorgstjenester på lik linje med kommunen.

Asker har, etter påtrykk fra en medlemsbedrift, laget en kompensasjonsavtale lignende den som Oslo har. I øvrige kommuner, deriblant Bærum, er hovedtrekkene at det ikke gis kompensasjon.

Helsedirektoratet har i et brev til landets statsforvaltere gjort det klart at fastleger og fysioterapeuter med driftsavtale med kommunene er en del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. Dermed skal de få smittevernutstyr og testutstyr relatert til covid-19 kostnadsfritt fra kommunen.

Det er bra, men det er mange bedrifter som nå har behov for kompensasjon. Kun 18 prosent av bedriftene i helse- og velferdsbransjen har mottatt kompensasjon for økte kostnader knyttet til smittevern, viser NHO Service og Handels egen medlemsundersøkelse.

Det betyr at det er hele 82 prosent ikke har fått det. Dette er bedrifter som har stått i en ekstraordinær situasjon i over to år nå, uten at de har blitt kompensert fra sin oppdragsgiver.

Jeg vil oppfordre Bærum kommune til å kompensere der det er snakk om lovpålagte offentlige finansierte helse- og velferdstjenester. Alternativt må det lages en egen kompensasjonsordning for samfunnskritisk drift, der man kan søke etter gitte kriterier satt av departementet.

Det gode samarbeidet mellom offentlig og privat sektor i velferdssamfunnet vårt har mange styrker, noe ikke minst pandemien har vist. Det offentlige har satt rammene, og kommunene har hatt ansvar for lokalt helseberedskap.

Private helse- og omsorgsleverandører har vært del av samfunnskritisk drift og levert på lik linje med den offentlige helsetjenesten med samme store utfordringene og kostnadsbildet.

Det er et tillitsfullt samarbeid. Da er det skuffende at Bærum kommune har vist så lite vilje og forståelse.