Helsenæringen må inkluderes i arbeidet med ny folkehelsemelding

Kronikk av Grete Karin Berg, avdelingsdirektør Medlemstilfredshet, Kommunikasjon, samfunn og region, NHO, Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI og Torbjørn Furulund, Bransjedirektør, helse og velferd, NHO Service og Handel. Innlegget fortsetter som følger

DEPARTEMENTET SKRIVER på regjeringens nettsider at de ønsker innspill til arbeidet med den nye folkehelsemeldingen fra aktører i alle samfunnssektorer, et viktig arbeid som nå påbegynnes. I perspektivmeldingen (Meld. St. 14 2020–2021) pekes det blant annet på økte utgifter til Folketrygden og helse- og omsorgstjenester, fremtidige bærekraft for helsetjenestene, opprettholdelse av velferdsmodellen – og behovet for å skape nye arbeidsplasser og eksportinntekter. Helseindustri er en sentral aktør her.

KOMPETANSE OG RESSURSER. I tråd med disse utfordringene er det viktig at det nå utarbeides en ny folkehelsemelding. Og at helsenæringsaktører trekkes inn. Vi bidrar med kompetanse og ressurser av stor betydning for folkehelsearbeidet:

• Helsenæringen leverer produkter og løsninger som gir helsehjelp, forebygger sykdom og gjør at folk kan leve med- og mestre egen sykdom på en bedre måte.
• Produktene helsenæringen leverer kan bidra til å holde pasienter og pårørende i arbeid, bidra til å endre og effektivisere helsevesenet slik at velferdsmodellen opprettholdes.
• Helsenæring er en næring med stort eksportpotensial og med ambisjon om å ta større del av det enorme globale markedet, som vil skape arbeidsplasser og sårt tiltrengte eksportinntekter.

BEHOVET. Opprettholdelsen av et bærekraftig og velfungerende helse- og omsorgstilbud vil ikke være mulig uten et mangfold av virksomheter som bidrar med innovasjon og utviklingskraft. Privat helse, velferd og oppvekst er svar på mange store samfunns- og folkehelseutfordringer som landet vårt står overfor i fremtiden.

Forekomsten av kroniske sykdommer øker i takt med eldrebølgen, så behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke betydelig i årene som kommer. Gode, effektive medisiner er en kostnadseffektiv innsatsfaktor som ved å forbedre arbeidsstyrkens helse, reduserer kostnadene ved produktivitetstap og sykdom. Flere legemidler kan redusere kostnadene i helse- og omsorgssektoren, ved for eksempel å redusere sykehusinnleggelse og langvarig behandling.

Skal vi klare å løse de fremtidige folkehelseutfordringene, bør vi nå ha erfaring nok til å vite at løsningen ligger i samspillet mellom privat og offentlig sektor

FOREBYGGING. Folkehelse handler i stor grad om å forebygge og rehabilitere sykdom. Dette er vi nødt til å ta med når vi ser på hvordan vi kan forbedre folkehelsen. Vi kan ikke kun være et reparerende samfunn, vi må også tenke på forebygging.

Aldri før har verden sett det store behovet og verdien av vaksiner som under pandemien vi har vært igjennom, og fremdeles står i, de siste årene. Vaksiner bidrar til å forebygge infeksjonssykdom, følgeskader og eventuelt død. Man sparer unødig lidelse, frigjør ressurser til andre viktige helseutfordringer og beholder befolkningen i arbeid.

Forebygging av sykdom gir i stor grad en bedre folkehelse.

OPPSIKTVEKKENDE. Private helseaktører er totalt fraværende i invitasjonen til det første innspillmøtet for å utarbeide en ny folkehelsemelding 11. mars. Dette synes vi er oppsiktvekkende. Skal vi klare å løse de fremtidige folkehelseutfordringene, bør vi nå ha erfaring nok til å vite at løsningen ligger i samspillet mellom privat og offentlig sektor.

Historikken for å få en full utbygd barnehagesektor, har vist oss nettopp verdien av dette samarbeidet. Private produsenter og leverandører av produkter og tjenstester inn i helse-, velferd- og oppvekstsektoren vil være en del av løsningen på mange av utfordringene samfunnet står overfor, og vi bør derfor bli invitert inn i arbeidet med utformingen av en ny folkehelsemelding.

Helsenæringen er klar til å bidra, og vil sende innspill til regjeringens arbeid med denne nye meldingen.