Å finne det beste i folk

Tekst og foto: Baard Fiksdal
En stor samling bøker løper maraton langs veggene. Vi sitter i biblioteket på Paulus sykehjem som Attendo driver på Grünerløkka på oppdrag for Oslo kommune. Det er lunsjtid og i rommet ved siden av er det kafeen "Kanskje kommer kongen" som er åpen for alle. Beboerne på sykehjemmet og småbarnsfamilier deler øyeblikket. Titalls babyer krabber rundt på gulvet. I et hjørne står en jukeboks med gamle slagere. Det er kaffe, kaker og enkle lunsjretter. I etasjen under er det Biergarten og blant annet hjemmebrygget øl, særlig populært om sommeren med utsikt over Akerselva. Ute i korridorene henger utstillingen Humans Of Oslo med spektakulære streetfoto. For å nevne noe.

Geir Hansen er ny leder av nettverket for helse og velferd i NHO Service. Geir Hansen er kåret til Årets medarbeider i eldreomsorgen 2014. Han er nå markeds og kommunikasjonsansvarlig i Attendo Norge. Attendo drifter 7 sykehjem i Oslo, Tønsberg og Askøy, og tar seg av hjemmetjenester i alle bydelene i hovedstaden. Konsernet har i Norden 18.000 ansatte og 8-9 milliarder i omsetning. 

- Hvordan skal bransjen levere økt kvalitet?
- Noe av det viktigste er å utvikle bedre personsentrert omsorg. Vi skal kjenne den enkeltes historie og stadig bli flinkere til å treffe beboers behov. Vi må rekruttere de beste folka, utvikle deres talent og kompetanse, sier Geir Hansen.

- Mange kommuner har vært på studietur til Oslo for å lære mer om hva de private kan levere. Hva spør de om?

- Det første de spør om er hvordan vi organiserer omsorgen, hva vi er gode på.
- Og det er?
- Vi er flinke til å få alle medarbeidere med oss og være kreative slik at de får brukt mer av seg selv på jobben. Alle profesjoner, fra leger og sykepleiere, til renhold og vaktmester jobber som et lag og bidrar på tvers av spesialisering. Det kan for eksempel være en fysioterapeut som blir leder av en dansegruppe. Eller det kan være en ufaglært helsearbeider som blir en fantastisk kulturleder (Årets navn 2015).

- De private bedriftene var først ute med å måle kvaliteten innen eldreomsorg og etablere gode avvikshåndteringssystemer, og disse inngår i et større kvalitetssystem. Bransjen har vært  flinke til å knytte seg til nye miljøer, ta i bruk ny tjenestedesign, åpne seg som arena for forskning, studentarbeid og annet som bidrar til utvikling.

Fra blått til rødt
- Etter maktskiftet i de største byene i fjor høst ble bakken brattere for private leverandører?
- Ja, etter overgangen fra blått til rødt er det kanskje noe mer  ideologi som styrer og ikke hva som i det store og det hele er best for eldreomsorgen. De rødgrønne kjørte en høy og mørk valgkamp i Oslo og sa de ville styrke eldreomsorgen. Det motsatt skjer i sykehjemmene og det kuttes nå med 30-50 millioner kroner.

- Men satsningen som de har lovet innen hjemmetjenester heier vi på. Å bo lengere hjemme blir lettere takket være høyere vedtakstid og pleiere som jobber mer fleksibelt. Men om vi får de eldre til å bo lengere hjemme avhenger av den enkeltes mot, trygghet og vilje. Viktig er det også å stille med flere og bedre folk, utvikle ny velferdsteknologi og dra nytte av frivillige naboomsorg. Man må også ta høyde for at mange eldre har en kompleks sykdomstilstand og en manglende reservekapasitet som gjør dem sårbare.

Familien gjør en ekstrem innsats
- I eldreomsorgen gjøres det en ekstremt stor innsats fra venner og familie. Behov for sykehjem er stort, selv om vi kan avlaste noe ved hjelp av andre boløsninger og hjemmetjenester. Det er sannsynligvis et udekket behov for sykehjemsplasser som er mye større enn vi er klar over i Oslo og andre steder. Det er store mørketall. Det er knapphet på plasser og de forebyggende tiltakene virker nok noe dårligere enn intensjonene. Det er massivt trøkk på hjemmetjenester som fører til et stort press på forebyggende tiltak, korttidsplasser og dagsenter. Særlig viktig er tilbudet til hjemmeboende demenssyke, der må vi øke dagtilbud og bygge ut nye former for avlastning på for eksempel kveld og helg.

- Glem heller ikke at flytter du omsorgen i større grad ut av institusjon, vil også avlastningstilbudene for omsorgspersonene i familien øke.

-Vi må heller ikke glemme at eldreomsorgen har utviklet seg voldsomt kvalitetsmessig de siste 30 årene. Sykehjemmene har blitt mer humane, mer avinstitusjonalisert. Det er mer aktivitet, kulturtilbud, bedre sykepleiere og ikke minst mer og bedre aktivitører, fysio-, ergo- og legetjenester. Samtidig har hjemmetjenester blitt tilvarende bygget ut. Men det er fremdeles for store forskjeller fra kommune til kommune og innen enkelte kommuner.

Angrep bemanningsbransjen
- Helse-, eldre- og sosialbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) liker ikke bemanningsbransjen av prinsipp og ønsker hele bransjen død. Nylig gikk hun til angrep på bransjen og mente den var årsaken til for høye avvik ved sykehjem i Oslo. Samtidig mente hun at vår bransje brukte svært lite bemanningstjenester, og at vi derfor hadde høyere brudd på arbeidsmiljøloven (AML).

- For det første så kan man ikke lese og tolke avvik på den måten. Kontraktsoppfølgingsmøter, tilsyn og stikkprøver viser at de private sannsynligvis har færre brudd på AML enn de kommunale. Dessuten er overtid noen ganger bedre å bruke enn vikar, men du må selvfølge følge lovverket for overtidsbruk, både mengden og kompensasjonen. Vi satser på å få flere egne folk i faste og hele stillinger. Vår bransje er dessverre i en særstilling når det gjelder bemanning av flere grunner. Vi taper i konkurranse med andre fordi det henger igjen en lavere status hos helsepersonell i det å jobbe med eldre. Vi opplever ofte sykepleiere som ikke vil jobbe mer enn 80% .Vi har heller ikke nok utdannede personer totalt sett i bransjen. Bemanningsbyråer er et ok supplement når det er kriser. Men vi vil jo satse på egne folk i første rekke. Det er lett å bli avhengig av et byrå, og da får du ikke utviklet et eget rekrutteringsapparat. Det er en dårlig og dyr løsning, men som sagt i kriser er det et veldig ok supplement.

- Alle sykehjem har egne vikarpooler. Jeg har liten tro på at en større felles pool i egen regi vil gi noen bedre effekt hverken på kvalitet eller på pris.

- Noen av utspillene til Byråden er nok litt preget av kort tid i stolen og at hun kanskje ikke har lyttet godt nok til sin egen fagetat.

- Dere blir hardere kontrollert enn før?
- Adeccosaken for noen år siden førte til at antallet kontroller og stikkprøver er mye hyppigere enn før. Noe som er helt nødvendig og ønskelig. Kontraktstyring er også tøffere enn tidligere. Oslo kommune stiller for eksempel som krav at fagandelen i personalet skal være høyere enn de har i egenregi. Det vil si 90 prosent for private mot rundt 80 prosent i det offentlige.

- Hvorfor er du personlig motstander av privatisering?
Begrepet "privatisering" et villende og feilaktig begrep i debatten når private leverer lovpålagte og offentlig finansierte tjenester i avtaler med kommuner og helseforetak. Brukerne betaler ikke noe mer av egen lomme enn om kommunen stod som utfører. Privatisering i ordets rette forstand, vil si at det offentlige frasier seg ansvaret for oppgaver og tjenester og overlater til markedet alene å regulere tilbud, etterspørsel og betalingsvilje.

- Men det er altså noe helt annet enn den reelle debatten og problemstillingene vi har om dette tema i Norge, hvor fagforeninger og politikere på venstresiden ikke liker at kommunene samarbeider med private om utviklingen av de offentlige finansierte pleie og omsorgsoppgavene.

- Eldreomsorg er en stor oppgave som det offentlige bør ha ansvar for at er stor nok og god nok. Det skal være et fundament av tjenester for alle som trenger det. En så stor velferdstjeneste må for all del ikke være avhengig av den enkeltes lommebok. Men hvem som drifter tjenestene på vegne av det offentlige bør ikke være et stridstema så lenge omsorgen blir god. 

- Vi har levd og lullet oss inn i en oljesmurt hverdag som gjør at vi ikke har stilt de nødvendige kravene til hvordan vi bruker offentlige velferdskroner. 

- Med økende velstand har Norge også blitt forledet til å tro at vi kan sløse med ressurser. Det er en hån mot kommende generasjoner og ikke minst andre land når vi sløser med ressursene. Dette skjer i mange kommuner av ideologiske årsaker eller fordi de som styrer ikke kjenner godt nok til alternativene.