Sykepleier på barrikadene

Trude Wester driver Tromsø Private Omsorgstjeneste og St Elisabeth Helsehus i Tromsø. Sist uke var hun på speed-date med næringsminister Trond Giske for å be om økt anerkjennelse for private omsorgstilbud i Norge. Samme uke fikk hun stor oppmerksomhet på TV2-nyhetene fordi Tromsø kommune sier nei takk til 11 boenheter på St Elisabeth til tross for at det står 57 sterkt pleietrengende i sykehjemskø i kommunen.
- Det er tragisk at kommunestyret nekter hjelp til pleietrengende. Begrunnelsen er rendyrket ideologisk. Det røde flertallet er i mot våre private tjenester av prinsipp, sier Trude Wester.

Trude Wester er gründer av Tromsø Private Omsorgstjeneste som gir hjelp til 400 personer, sysselsetter 25 årsverk og omsetter for 17 millioner kroner i året. Samtidig har Wester ansvar for driften av St. Elisabeth Helsehus på 5.000 kvadratmeter som drømmer om å bli et privat helsetilbud for hele Nord Norge.  Bak  St. Elisabeth står en gruppe lokale investorer som overtok helsehuset fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) i 2009. LHL hadde investert 120 millioner kroner i rehabilitering og oppussing av bygningene, men klarte ikke å drive lønnsomt. I dag er det en bred flora av private og frivillige aktører som holder hus ved St. Elisabeth. Her er kurs- og konferansefasiliteter, 24 hotellrom, restaurant, legesenter, lungerehabilitering, smerteklinikk, treningskjøkken for handikappede, ulike treningssaler og varmtvannsbasseng (særlig for reumatikere).

Trude Wester er sykepleieren som gikk lei av begrensninger som leder av Tromsøs kommunale hjemmetjenester i 10 år og startet i steden for seg selv.  
-  Våre kunder kjøper tjenestene av egen lomme uten noen bidrag fra det offentlige. Det vanlige er å kjøpe 4-6 timer i måneden til 340 kroner timen. De aller fleste har råd til dette. Skulle de få hjemmehjelp fra kommunen er egenandelen 330 kroner, for de med inntekt over 150.000 kr. Det blir bare en tier mindre i timen enn å bruke oss. Vi må konkurrere hardt på kvalitet og være maksimalt lydhøre overfor hva våre kunder ønsker, sier Wester. Hun er blitt systematisk motarbeidet fra mange holdt.

- Særlig skuffet ble jeg over Sykepleierforbundets motstand, sier Wester. Hun meldte seg ut av forbundet, fant i 2005 sammen med likesinnede og etablerte Private hjemmetjenesters Landsforbund med 20 medlemsbedrifter. - Dette skapte mye oppmerksomhet. Telefonen sto ikke. Sykepleiere og andre fra hele landet ringte og var engasjerte. I perioder jobbet jeg mer med foreningen enn med min egen virksomhet. Det ble for mye. Derfor gikk vi inn i NHO Service (daværende SBL) for et par år siden, forteller Wester.

- Hva er den største forskjellen på privat og offentlige hjemmetjenester?  
- Vi rekrutterer jo ofte folk som kommer fra det offentlige. Det første de må lære er at her snakker vi ikke om brukere, men om kunder og mennesker som stiller store krav. Kunden har alltid rett og bestemmer selv tjenesten som han eller hun vil kjøpe. I det offentlige havner man som brukere i et system som man ikke har noen innflytelse over.

 - Er du en annerledes arbeidsgiver?
- Det viktigste er å vise mine medarbeidere at de blir sett og verdsatt. Bedriften bruker for eksempel en del av overskuddet til å belønne litt ekstra.  Det kan være en middag på byen eller forskjellige turer i inn og utlandet. Til våren får alle fast ansatte spandert en langhelg til Nice i Sør-Frankrike. En del tar med seg ektefellene for egen regning, så vi blir en stor gjeng som skal på tur. Vi dropper julebordet og bruker heller penger på opplevelser som dette, forteller Wester.

 - Yrkeslivet har vært en lang reise for deg?
- Vi har drevet pionerarbeid med stor fallhøyde. I starten var jeg fryktelig usikker. Jeg følte at jeg sto veldig alene og var redd for ikke å lykkes. Nå er jeg mer hardhudet og bryr meg katten om at venstresiden slåss mot oss med nebb og klør. Det hjelper også at bransjen er i medvind. Stadig flere kommuner vurderer nå å konkurranseutsette helse- og omsorgstjenester. Det er spennende tider, sier Trude.

Hun tror at også mange kommuner vil ha glede av å ta i bruk alternative løsninger.  
– La meg ta et eksempel. I en kommune har vi ansvar for en 24 år gammel, multihandikappet jente som er lam og trenger hjelp til det meste. På grunn av noen arbeidsuhell så hadde tillitten skåret seg mellom familien og kommunen. Vi kom inn og har nå bygget opp et godt forhold til familien som har vart flere år.  Jeg er overbevist om at kommunen er meget takknemlig for at vi har fått til noe som de ikke klarte selv, slutter Wester.

Trude Wester sammen med medarbeiderne fra venstre Zainab Hirsi  og Oddveig Cock.