«Bevar den norske barnehagemodellen»

Karita Bekkemellem (til venstre), administrerende direktør i NHO Geneo, og Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO. Foto: NHO Geneo/Moment studio/NHO.

Vi trenger flere ansatte, bedre bemanning, økt kompetanse og investering i ungene våre, sier kunnskapsminister, Tonje Brenna (Ap), under Politisk kvarter om barnehagesektoren.  Svaret på dette er å slippe til alle gode krefter, ikke ekskludere samarbeidspartnere basert på eierform eller størrelse.

Av Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, og Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.

I Norge har vi en lang tradisjon for en velferdsmiks – samarbeid mellom offentlige og private aktører. Dette gjelder for eksempel innen BPA, barnevern, psykisk helse, rusbehandling og barnehage, for å nevne noen sektorer. Dette betyr at stat og kommune definerer behovene og setter kravene, mens både kommuner, private bedrifter og ideelle virksomheter leverer tjenester til brukerne med økonomisk bidrag fra det offentlige.

Barnehagesektoren er etter vårt syn en av de mest vellykkede eksemplene på at private og offentlige virksomheter sammen kan løse samfunnets utfordringer. Siden barnehageforliket i 2003 har vi sett tidenes kapasitetsutbygging av barnehager. Målet var full barnehagedekning, og initiativtaker var Øystein Djupedal (SV), som fikk med seg Frp, Ap og Sp. Senere ble det et forlik med regjeringen. Dette har ført til at barnehager i dag er et universelt velferdsgode for småbarnsfamilier.

Derfor er det trist at vi nå opplever at de viktigste samarbeidspartnerne – private bedrifter – blir kastet under bussen når det politiske målet er oppnådd av samme partier som inviterte dem inn. Det legges til grunn en motsetning mellom å skulle tjene penger og å ha som mål å levere en best mulig barnehage for ungene som går der. Som om vellykkede selskaper hadde klart å skape og beholde et overskudd over tid hvis de ikke hadde klart å levere tjenester av god kvalitet.

Private barnehageeiere har lagt ned betydelig tid, ressurser og investert økonomisk i å skape barnehager av høy kvalitet rundt omkring i hele Norge. De har ulik størrelse, ulike profiler og pedagogiske retninger. Mangfoldet i barnehagene er uavhengig av om de er en del av en kjede eller ikke. Kjedene er også opptatte av at barnehagene skal få ha sin egenart, fokus på å bevare de individuelle forskjellene, og sikre at særpreget og styrkene til de ansatte ute i barnehagene bevares og videreutvikles.

Kunnskapsminister, Tonje Brenna (Ap) har gjort det tydelig overfor næringslivet at de skal ta grep som gjør at det ikke lønner seg å være del av en kjede, og at de skal “ta tilbake kontrollen”. Det har aldri vært strengere regulering av barnehagesektoren enn det det er i dag, hvor kommunen er pliktig til å føre tilsyn.

Spørsmålet er hvordan diskusjonen om eierskap gagner barna i barnehagen?

Vi vet at våre medlemsbedrifter er klar for å bidra med å løse utfordringene knyttet til bemanning, kompetanseheving og hvordan vi kan utvikle barnehagene til det beste for barna.. Det er disse utfordringene vi bør fokusere på, ikke hvorvidt en barnehage er privat eller offentlig, enkeltstående eller del av en kjede.