Kjøpesentre må også få ta del i ENØK!

(F.v.) Torbjørn Furulund, direktør helse og velferd i NHO Geneo, Tone Tellevik Dahl, adm.dir. Norsk Eiendom, Anne Mari Halsan, adm.dir. i Norske Frisør- og velværebedrifter, Linda Vist, direktør handel i NHO Service og Handel og Ole Michael Bjørndal, fagdirektør næringsliv og politikk, NHO Reiseliv, mener at kjøpesentre må inkluderes i ENØK. Foto: NHO SH / Norsk Eiendom / NHO Reiseliv.

Det er positivt at bedrifter kan motta støtte til energieffektiviserende tiltak. Men forskriften som regulerer dette kan og bør bli enda bedre, skriver Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse og velferd i NHO Geneo, med flere i Finansavisen.

Innlegg skrevet av: Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse og velferd i NHO Geneo, Linda Vist er direktør for handel i NHO Service og Handel, Tone Tellevik Dahl, adm.dir. Norsk Eiendom, Anne Mari Halsan, adm.dir. i Norske Frisør- og velværebedrifter,  og Ole Michael Bjørndal, fagdirektør næringsliv og politikk i NHO Reiseliv.

Innlegget  ble først publisert hos Finansavisen. 

Norge i er verdenstoppen på antall kjøpesentre og antall kvadratmeter kjøpesenter per innbygger. Med godt over 6 millioner kvadratmeter under tak, utgjør kjøpesentre et betydelig mulighetsrom for energieffektivisering. Det sier seg også selv at det ligger et stort potensial for strømeffektivisering her. Det ville vært bra for økonomien, og bra for miljøet.

"Forskrift om midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter", er ment som et insitament til å få på plass virkningsfulle energiøkonomiske-tiltak i næringslivet. Men i praksis dekker ikke forskriften kjøpesentre.

Slik forskriften står i dag, er det den enkelte leietager i et kjøpesenter som kan søke om tilskudd til ENØK-tiltak. Leietakerne har imidlertid små muligheter til å dra nytte av myndighetenes ENØK-pakke, uansett hvor gjerne de ønsker å bidra.

For det er utleier som normalt står som kunde hos strømleverandøren til utleiebyggets fellesarealer, og det er utleier som er ansvarlig for energiløsningene i denne enorme bygningsmassen. Strømkostnadene inngår så i byggets felleskostnader, som faktureres byggets leietakere. Ved investering i energieffektiviserende tiltak, er det gårdeier som tar ansvar for hele investeringen og bærer all finansiell risiko, mens innretningen på kontraktene gir gevinsten til leietaker i form av lavere strømkostnader. 

Faren er da stor for at fornuftige ENØK-tiltak ikke gjennomføres på kjøpesentrene, til tross for at både huseier og leietakerne ønsker dette velkommen. Derfor anbefaler vi våre medlemmer til å inngå miljøavtaler, hvor man deler på kostnader og gevinster ved større ENØK-tiltak.

Når det kommer til strømstøtten, vil det for bedrifter som kvalifiserer til ordningen gjennom energibruk i lokaler de leier, i all hovedsak være gårdeieren, og ikke leietaker selv, som har myndighet og mulighet til å gjennomføre aktuelle ENØK-tiltak. Hvis leietaker søker om ENØK-tilskudd, må de i sin tur inngå en avtale med gårdeier om å få gjennomført enkelttiltak. Det er ikke gitt at en enkeltleietaker sitt ønske er nok til at en gårdeier kan sette i gang investeringer for hele bygget. 

Forskriften bør derfor åpne for at ENØK-støtten kan tildeles gårdeiere, selv om strømprisstøtten, og effekten av ENØK-tiltak, tilfaller leietaker. Først da vil forskriften virke i tråd med sin hensikt: å gi insitament til å få på plass virkningsfulle ENØK-tiltak til glede for både gårdeierne, leietakerne og miljøet.