Innhold

Et bærekraftig velferdssamfunn: Veivalg og muligheter

Et bærekraftig velferdssamfunn: Veivalg og muligheter

Helse og velferd, Melanor, Legemiddelindustrien, Barnehager

Hvordan får vi mer velferd ut av hver krone? Debatten om velferd sitter fast i skyttergravene, mer penger mot mer effektivitet, offentlig mot privat. Denne rapporten viser en annen vei inn, og gir ti forslag til hvordan vi kan få mer velferd ut av ressursene vi har.

«Et bærekraftig velferdssamfunn: Veivalg og muligheter» er utarbeidet av Kåre Hagen, senterleder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet, på oppdrag fra NHO Geneo.

Rapporten er bygget opp på følgende måte:

Definering av utfordringsbildet
Beskrivelse av tre gap som må tettes
Ti tiltak som kan bedre situasjonen

Utfordringsbildet

Norge bruker mer penger og flere folk på velferd enn nesten alle andre land, uten at vi får tilsvarende bedre resultater.

Tre gap som må tettes

Mellom rettighetene folk har og tjenestene de faktisk får
Mellom pengene som brukes og kvaliteten som kommer ut
Mellom måten vi jobber på i dag og det framtida krever

Hovedproblemet er ikke pengemangel, men mangel på folk.

Derfor må vi gjøre to ting:

Bruke dem vi har på bedre måter
Ta i bruk ressurser som i dag står ubrukt

Hagens ti tiltak

Rom for å prøve nytt uten frykt for sanksjoner, og en utfordringsrett for private.

Færre, større og grundig evaluerte prosjekter, med fagfolkene med fra start.

Det som virker ett sted, må tas i bruk overalt. Slutt på pilotsyken.

Et nasjonalt krafttak for resultatmåling og et eget organ for kvalitet i velferden.

Først inn i jobb, så kvalifisering. Gjør det lønnsomt å kombinere arbeid og trygd.

Lavere fravær kan gi 10 800 flere årsverk i helse og omsorg.

Standarder og opplæring før teknologien hoper seg opp i hjemmene.

Slutt å skille mellom ideelle og kommersielle. Inviter alle til å bidra.

En sivil førstegangstjeneste for 5 000 unge utenfor jobb og skole.

Fra en velferdsstat bygget ovenfra til et velferdssamfunn bygget nedenfra. Mer lokalt ansvar for tjenestene, strengere nasjonal kontroll med resultatene.