Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør og ansvarlig for arbeidsinkluderingsbedriftene i NHO Geneo. Foto: Skjermdump av stortinget.no.
NHO Geneo deltok i budsjetthøringen hos arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og advarte om konsekvensene av sviktende styring i arbeidsmarkedspolitikken.
– I 2025 har vi sett hvor sårbar arbeidsmarkedspolitikken er når styringen svikter, sa Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør i NHO Geneo og ansvarlig for arbeidsinkluderingsbedriftene, til Stortingets arbeids- og sosialkomité under budsjetthøringen mandag 27. oktober.
Han viste til NAVs merforbruk på midlertidige lønnstilskudd, som første til stopp i nye tiltak i flere fylker fra september av.
– Selv om stoppvarselet nå er opphevet, har det skapt uro for både tiltaksdeltakere og leverandører, og det har rammet mennesker som står langt fra arbeidslivet, sa han.
Behov for en ny retning
Sølsnæs løftet frem behovet for en ny retning i arbeidsmarkedspolitikken:
NHO Geneo støtter forslaget om å skille ut varig lønnstilskudd i egen budsjettpost, men understreker behovet for å sikre rammer for øvrige tiltak.
– Tiltaksstoppen i år rammet tiltak under post 76 i Arbeid- og inkluderingsdepartementets budsjettkapitler, og det må ikke skje igjen, sa Sølsnæs.
Han la frem to konkrete forslag:
– Dette handler om å gi mennesker en reell sjanse til arbeid, og om å sikre et arbeidsliv som inkluderer flere, avsluttet Sølsnæs.
Spørsmål om effektmåling
Under høringen ble Sølsnæs spurt hvordan NHO Geneo ser for seg bedre effektmåling av arbeidsmarkedstiltakene, og hva som ikke fungerer i dag.
Han svarte at det først og fremst krever forutsigbarhet.
– Effekten av tiltak kan ikke måles når tiltakene brått stoppes. Kontinuitet og stabile rammer er en forutsetning for at vi skal kunne dokumentere hva som virker, og få flere i arbeid, sa Sølsnæs.
Han la til at stansene i målrettet norskopplæring for ukrainske flyktninger alene satte 120 deltakere på vent og førte til permittering av fem ansatte — noe han mener synliggjør et systemisk problem i NAVs styring.
