Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør i NHO Geneo. Foto: Stortinget.no.
NHO Geneo deltok i budsjetthøringen hos helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og løftet frem behovet for et mer fremtidsrettet helsebudsjett.
– Våre medlemmer er avgjørende for å sikre likeverdige og effektive helse- og velferdstjenester, sa Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør i NHO Geneo, til Stortingets helse- og omsorgskomité under budsjetthøringen torsdag 23. oktober.
Til tross for at Norge bruker mest penger på helse per innbygger i hele verden, og har en av de høyeste andelene helsepersonell, viser resultatene lav produktivitet og lange ventetider sammenlignet med resten av OECD-landene. Samtidig står 700 000 mennesker utenfor arbeidslivet – et utenforskap som koster samfunnet dyrt.
Dette var blant hovedbudskapene til Christensen.
– Vi har også dårligere tilgang til legemidler og medisinsk utstyr enn våre naboland. Det er på høy tid å løfte frem samfunnseffektene av effektive helse- og velferdstjenester. Dette budsjettforslaget gjør dessverre ikke det, sa han.
Må investere mer i medisinsk-teknisk utstyr og teknologi
Christensen påpekte at lav produktivitet i helsetjenesten henger tett sammen med manglende investeringer i teknologi og moderne utstyr.
– Helseministeren har tidligere lovet tre milliarder kroner årlig til dette formålet, men løftet er ikke fulgt opp i budsjettforslaget. Vi ber Stortinget sikre denne satsingen. Det er avgjørende for å øke produktiviteten i helsetjenesten, avlaste helsepersonell og redusere kostnadene, fremhevet han.
Refusjonsordning for laboratorieanalyser
Et annet forslag i statsbudsjettet får sterk kritikk av NHO Geneo. Regjeringen foreslår å fjerne refusjon for laboratorieprøver rekvirert av behandlere ansatt i helprivate helsetjenester, med en forventet innsparing på 258 millioner kroner.
– Dette vil kunne føre til at færre undersøker seg for alvorlige sykdommer, noe som igjen kan gi sen diagnostisering og dårligere folkehelse. Forslaget bygger på usikre tall og kan i realiteten øke presset og kostnadene i det offentlige helsevesenet, sa Christensen.
Fristbruddordningen
Regjeringen foreslår også å flytte ansvaret for fristbruddordningen fra Helfo til de regionale helseforetakene (RHF-ene), samtidig som bevilgningen reduseres med åtte millioner kroner.
– Dette vil svekke pasientenes tilgang til rettighetsbasert behandling, og besparelsene er høyst usikre. Det er uheldig at samme aktør som ikke har klart å innfri sin plikt til rettighetsbasert helsehjelp, skal få ansvaret for fristbrudd, påpekte han.
Christensen understreket at forslaget er i tråd med anbefalingene fra Avkommersialiseringsutvalget, som ønsker å fase ut private helseaktører – et grep NHO Geneo mener er ideologisk motivert og til skade for pasientenes rettigheter.
– Helfo må fortsatt ha dette ansvaret, slo han fast.
Betalingsvilje for legemidler
NHO Geneo mener også at Norges lave betalingsvilje for nye legemidler svekker tilgangen til moderne og effektive behandlinger.
– Dette svekker innovasjon, kliniske studier og helseindustriens fremtid i Norge. Vi må vurdere samfunnsgevinsten av legemidler – ikke bare prisen. Dette budsjettet er ikke egnet til å bedre legemiddeltilgangen for befolkningen, sa Christensen.
Et budsjett for samarbeid og pasientens behov
Avslutningsvis understreket han behovet for et helsebudsjett som setter pasienten i sentrum og investerer i løsninger som gir mer helse for hver krone.
– Vi trenger et helsebudsjett som prioriterer investeringer, samarbeid og pasientens behov. Samfunnseffektene av NHO Geneos medlemmers bidrag må løftes. Vi står klare til å bidra – men vi trenger et statsbudsjett som evner å ta i bruk alle mulighetene som finnes, avsluttet han.
