NHO Geneo hos Helsedirektoratet: - Vi forventer et reelt samarbeid med fagmiljøene

Gjennom EU4Health, EUs fjerde helseprogram, kan norske fagmiljøer, bedrifter og andre interessenter søke om midler til utviklingsprosjekter og delta i samarbeidsprosjekter. Helse- og omsorgsdirektoratet har gitt Helsedirektoratet ansvar for å koordinere og mobilisere norsk deltakelse i EU4Health, som er en betydelig utvidet satsing på helsesamarbeid, både tematisk og økonomisk.

- Dette er et kjempeviktig program for å sikre samarbeid på tvers av landegrenser, fagmiljøer og bedrifter. Vi i NHO Geneo forventer et reelt samarbeid med fagmiljøene, sier Karita Bekkemellem, konstituert administrerende direktør for NHO Geneo.

- Trusselbildet er endret

Bekkemellem var en av topplederne som fikk tid på talestolen under møtet.

- Pandemien har vist oss at trusselbildet er endret. Pandemiens konsekvenser bør brukes positivt for å samarbeide og bedre det som allerede er bra i det norske samfunnet. I Norge er trepartssamarbeidet en av grunnsteinene i velferdssamfunnet vårt, og miksen mellom offentlige og private aktører har vært en viktig del av helsetilbudet vårt. Dette er noe som gir oss i Norge et konkurransefortrinn, sier Bekkemellem.

Hun trakk blant annet frem anbefalinger i rapporten Mulighetsstudie for antibiotikaproduksjon i Norge fra Helsedirektoratet, som skisserer hvordan man kan bruke markedet for å sikre leveranse og tilgang til antibiotika.

- Anbefalingene krever samarbeid på tvers av myndighetene, fagmiljøer, bedrifter og på tvers av land, sier Bekkemellem.

- Her kan selskaper som Vistin pharma, Curida, Palla Pharma, STIM, Nykode og ThermoFisher være aktuelle. Insentiver og virkemidler for produsentene kan ligge i midler fra EU4Health.

- Et større marked vil gi større insentiver for selskaper og flere leverandører kan vinne frem i anbud og motvirke sårbarheten ved å bare ha en leverandør. Gjennom dette styrker vi den norske beredskapen, sier hun.

Forebyggende helsearbeid

Videre trekker hun frem hvordan pandemien har vist hvor avhengig Norge er av legemiddelimport og hvor sårbare forsyningskjedene er.

- Noe konkret man kan søke støtte om er Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon (SEVI) (les rapporten om forslag om etablering av SEVI her). Da får vi beredskapsproduksjon, pre-kommersiell og kommersiell produksjon av vaksiner. Det innebærer både produksjon av vaksiner for egen befolkning, kontraproduksjon på vegne av større farmasøytiske selskaper, samt produksjon av vaksiner som er forsket frem og utviklet i Norge, som for eksempel Vaccibody eller NyCode.

- Samlet vil dette kunne bidra til nye, stabile arbeidsplasser, økte eksportinntekter, økt kunnskap i akademia, styrking av norsk legemiddelberedskap og sikre verdiskapingen fra norsk forskning og utvikling forblir i Norge.

- Samtidig er det viktig å påpeke at vi må ha flere tiltak som fokuserer på forebyggende helsearbeid, god behandling og rehabilitering, i tråd med folkehelsemeldingen. Kosthold, ernæring, fysisk aktivitet, trening, smittespredning, virusbekjempelse, antibiotikaresistens, mental helse, rehabilitering og andre helse- og velferdstjenester er viktige faktorer for å bedre folkehelsa, sier Bekkemellem.   

Hun mener Universitetet i Oslo kan ta en ledelse gjennom å bygge kunnskap om hvordan aktører søker midler fra det fjerde rammeprogrammet.

- Vi må også løfte barn og unge. Dette programmet kan være med å løfte et nytt initiativ innenfor for eksempel barnehagesektoren. Da tenker jeg særlig på forebygging og fange opp den økte sykdomsbyrden som barn og unge kjenner på, sier hun.