Regjeringen la i fredag frem historiens første helseberedskapsmelding. Den har fått navnet «En motstandsdyktig helseberedskap», og skal gi politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap. Dette er positivt, men meldingen har flere mangler, sier Grete Karin Berg, næringspolitisk direktør i NHO Geneo.
“Denne meldingen handler om hvordan vi skal stå best mulig rustet til å møte fremtidige kriser. Bedre samhandling og internasjonalt samarbeid er viktig for å styrke norsk helseberedskap, slik meldingen beskriver”, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol da hun presenterte meldingen.
- Det er positivt at regjeringen nå legger frem en slik melding, som oppsummer både gode og mindre gode erfaringer fra pandemien, og at vi kan se på hvordan helseberedskapen kan styrkes for nye kriser som før eller senere vil komme, sier Grete Karin Berg.
- Det er viktig med internasjonalt samarbeid og det er viktig at vi rigger oss godt nasjonalt. Det er videre positivt at regjeringen vektlegger samspillet mellom offentlig sektor og næringslivet, samt frivilligheten. Erfaringen fra Covid19-pandemien viste verdien av dette samspillet under ledelse og føring fra myndighetene, fortsetter hun.
- Samtidig er det lite nytt fra regjeringen. Vi savner noe mer konkret om hvordan regjeringen vil involvere helsenæringen i beredskapsarbeidet, bl.a. om det er tenkt å inngå beredskapsavtaler med de ulike delene av helsenæringen, trekker Berg frem.
Vår erfaring fra pandemien var at helsenæringen bidro godt i arbeidet både testing, sporing og smittevern, produksjon og utvikling av nye løsninger. Bedrifter var raskt på banen og ville bistå myndighetene i deres arbeid for å redde liv og helse. Næringslivet endret raskt på produksjonslinjer, skalerte opp og ansatte flere. Da pandemien var over, ble det ganske så stille for mange av disse bedriftene. Dugnaden var over, og bedriftene måtte skalere ned. Samtidig har det i ettertid vært mye oppmerksomhet om behovet for helseberedskap, ikke bare i tilfelle en helsekrise, men også i forbindelse med flom og andre hendelser der vi trenger god beredskap også for helse.
- Bedriftene trenger noe mer forutsigbarhet i beredskapsarbeidet, og det er viktig både for myndighetene og bedriftene at det etableres gode, effektive beredskapsavtaler med aktører i helsenæringen i Norge. Dette bør være et viktig ledd i en nasjonal strategi for helseberedskap, sier Berg.
Noen viktige hovedpunkter i meldingen:
Ny modell for helseberedskap
Regjeringen etablerer en ny modell for arbeidet med helseberedskap. Modellen skal sørge for avklarte roller og ansvar i helsesektoren, og bidra styrket og mer systematisk arbeidet med sikkerhet og beredskap.
Økt fleksibilitet og omstilling
Regjeringen legger til rette for å øke helsetjenestens evne til omstilling og fleksibilitet. Det krever prioritering, oversikt over personellressurser, og omdisponering og mobilisering av ressurser.
Bedre samvirke – utnytte samfunnets samlede ressurser
Regjeringen styrker samvirket på tvers av sektorer, og samarbeidet med frivillige og næringslivet.
Styrke internasjonalt samarbeid
Regjeringen styrker Norges internasjonale samarbeid om helseberedskap. Viktigst mener de det er å få på plass en avtale om deltakelse i EUs styrkede helseberedskap – på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig.
Les mer om Legemiddelindustriens (LMI) reaksjoner her.