Prioriteringsmeldingen skal blant annet vurdere persontilpasset medisin, og sikre åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. I arbeidet rundt stortingsmeldingen, satt regjeringen ned tre ekspertgrupper:
- Ekspertgruppen om perspektiv i prioriteringer
- Ekspertgruppen om tilgang
- Ekspertgruppen om åpenhet
Dette er anbefalingene fra de tre ekspertgruppene. Ekspertgruppen for tilgang anbefaler:
- Forbedre informasjon om prioriteringssystemene og styrke kunnskap om prioritering hos klinikere og andre beslutningstakere
- Målrette arbeidet med metodevurderinger og undergruppeanalyser
- Øke pasienters mulighet for deltakelse i kliniske studier
- Innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang etter nei-beslutning i Nye metoder
- Innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang og gruppeunntak ved revurdering av metoder i Nye metoder
- Ikke åpne for at privatfinansiert behandling kan utgjøre et selvstendig grunnlag for tilgang til behandling i den offentlige helse- og omsorgstjenesten
- Ikke åpne for unntak før metodevurdering er gjennomført for blåreseptordningen
- Øke bruken av prisavtaler for å håndtere usikkerhet om effekt og risiko, særlig ved sjeldne diagnoser
- Legge til rette for «compassionate use» av legemidler for pasienter med forventet behandlingsvarighet under seks måneder
- Etablere nasjonale systemer for registrering og evaluering av ordninger for unntak og individuell tilgang
Les hele rapporten her.
Ekspertgruppen for åpenhet anbefaler:
- Ekspertgruppen anbefaler at det blir mer åpenhet om beslutningsprosessene og bedre kommunikasjon og informasjon om dokumentasjonsgrunnlaget og begrunnelsene for beslutningene tatt på systemnivå. Informasjonen bør bli mer tilgjengelig og forståelig for befolkningen, helsepersonell og andre. I helseforetakene bør implementeringen av beslutningene systematiseres med tydeliggjøring av ansvarsforhold, eventuelle alternativkostnader innenfor budsjettrammen og involvering av ansatte.
- Ekspertgruppen anbefaler å slippe flere til rundt bordet i Beslutningsforum og anbefaler derfor å endre rollen til de to brukerrepresentantene og øke antallet deltakere i Beslutningsforums møter med to klinikere. Ekspertgruppens mandat er å foreslå tiltak innenfor gjeldende lovverk. Et flertall i ekspertgruppen foreslår likevel at disse deltakerne bør få stemmerett til tross for at dette vil kreve en lovendring, mens mindretallet tar dissens fra dette forslaget.
- Ekspertgruppen anbefaler, etter mønster fra Sverige, at det opprettes et Nasjonalt kompetansesenter for prioritering. Kompetansesenteret kan bli en viktig aktør for å spre kunnskap og kompetanse, drive forskning og utviklingsarbeid og bli et samlende sted for ulike aktører i primærog spesialisthelsetjenesten, blant annet gjennom å avholde årlige prioriteringskonferanser. Ekspertgruppen anbefaler en videre vurdering av om «bærekraftig helsetjeneste» også bør være del av kompetansesenterets navn og virke.
- Ekspertgruppen anbefaler en forskriftsendring for å justere læringsmålene for utdanning av helsepersonell og ulike tiltak for å styrke kompetansen om prioritering blant ledere og andre viktige aktører. Det trengs ledere som er kompetente og tar ansvar, og helsepersonell som forstår sin rolle og kan medvirke til rettferdige prioriteringer gjennom gode strategier i praktiske prioriteringer. Det trengs mer ressurser til systematisk kompetansearbeid i organisasjonene.
Les hele rapporten her.
Ekspertgruppen for perspektiv anbefaler:
«Hovedanbefalingen er å ha et helsetjenesteperspektiv som primæranalyse, og en sekundæranalyse med samfunnsperspektiv når det er relevant. En sekundæranalyse med samfunnsperspektiv vil potensielt innebære at flere virkninger av tiltak i helse- og omsorgssektoren inkluderes enn tidligere. Dette vil kunne påvirke beslutninger om hvordan budsjettmidler skal prioriteres og tjenestetilbud utformes. Det vil generelt ikke være mulig på forhånd å forutse mer spesifikt hvilke konsekvenser endringer i perspektiv vil ha for budsjetter og tjenestetilbud.»
Les hele rapporten her.
Reaksjoner fra NHO Geneo og bransjeforeningene:
I sine høringsinnspill til Prioriteringsmeldingen, har NHO Geneo-bransjene Legemiddelindustrien (LMI), Melanor, og Helse og Velferd fokusert på noen viktige saker.
- Mer åpenhet om beslutningsprosessene og forslaget om å inkludere samfunnskonsekvenser i prioriteringen der det er forsvarlig, er viktige anbefalinger fra ekspertgruppene. Nå må helseministeren ta dette videre i arbeidet med ny prioriteringsmelding, sier Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i LMI.
– Det ser ut som om de behovene LMI har pekt på for mer åpenhet i beslutningsprosessene svares godt ut av ekspertgruppen, som for eksempel ved uenighet ved usikkerhet. Ekspertgruppen har også foreslått en bredere medvirkning fra klinikere og pasienter. Det kan være en god måte å gi åpenhet om prosessene på, sier Skymoen.
Les mer om LMI sine høringsinnspill og reaksjoner på rapportene her.
Fra Helse og Velferd-bransjen har ett av deres viktigste innspill vært at digitale helsetjenester bør integreres bedre i helsetjenestene.
- Vi skal gå nærmere igjennom ekspertgruppenes anbefalinger og konklusjoner sammen med medlemsbedriftene våre, og bidra med innspill og synspunkter til det videre arbeidet. Vi støtter viktigheten av å ha klare og omforente prioriteringer av samlede ressurser i vår offentlig helsetjeneste, sier Torbjørn Furulund, bransjedirektør i Helse og Velferd.
- Vi trenger bedre bruk av eksisterende kompetanse og personell, og vi må finne best mulige måter å løse de lovpålagte helsetjenestene på. Privat sektor er en viktig bidragsyter både til nok kapasitet, kompetanse og innovasjon for å sikre rask og god behandling etter de pasientrettigheter og prioriteringer det offentlige setter som del av vår felles offentlig helsetjeneste., avslutter Furulund.
Les mer om Helse og Velferd sine høringsinnspill her.
