Endringene Stortinget nylig vedtok innebar en forverring av rammevilkårene i en allerede krevende situasjon for de private barnehagene, som i dag utgjør halvparten av tilbudet til barn i Norge. Likebehandlingsprinsippet ble radikalt lagt om, slik at langt mindre skal likebehandles i nytt lovverk enn det eksisterende. Dette er det fundamentale grunnlaget for hvordan alle tilskudd skal utformes videre.
Nå har Kunnskapsdepartementet kommet med forslag til forskrift for nytt driftstilskudd, nytt pensjonstilskudd og nytt eiendomstilskudd. I det nye eiendomstilskuddet foreslås det å fjerne differensieringen etter godkjenningsår og erstatte dette med en fast sats. Over barnehagens livsløp vil samlet tilskudd være på samme nivå som i dag. Samtidig legger departementet inn begrepet «rimelige eiendomskostnader» som premiss. Det betyr fortsatt underfinansiering av tilskudd til bygg og uteareal.
- Dette viser at NHO Geneos kritikk har vært riktig: Skal en gjøre endringer i regjeringens radikale forslag til ny barnehagelov må det skje gjennom at en endrer selve loven. Det hjelper fint lite med gode merknader eller verbalforslag departementet kan kvittere ut i en bisetning, understreker bransjedirektør for barnehager, Torbjørn Sølsnæs.
I pensjonstilskuddet foreslås det at barnehager hvor ansatte ikke har krevd tariffavtale skal avspises med et pensjonstilskudd på 5 prosent (laveste sats). Dette er et solid angrep på ansattes rettigheter, samt på organisasjonsfriheten. NHO Geneo er opptatt av et organisert arbeidsliv og har gode tariffbetingelser på for våre medlemsbarnehager. Men kravet om tariffavtale er noe som skal komme fra de ansatte. Nå etableres et system som i realiteten gjør at barnehager der ansatte ikke ser slikt behov, skal straffes økonomisk – noe som enten får konsekvenser for de ansattes pensjonsrettigheter eller for de ansattes arbeidsplasser og barnehagetilbudet til barna.
Stortinget vedtok at det skal etableres en ny søknadsordning for pensjon for barnehager som ikke får dekkes sine kostnader gjennom det nye pensjonstilskuddet. Dette var egentlig en sak som ikke hadde direkte med lovbehandlingen å gjøre, det er mer å regne som en budsjettsak. Dette bekreftes gjennom Kunnskapsdepartementets forslag, som påpeker at Stortinget også må bevilge penger for at en slik ordning skal eksistere. Dette blir en svært viktig sak inn mot behandlingen av statsbudsjett for 2026.
- Dette viser også at alle som mente endringene «var til det bedre» nok var for tidlig ute med å feire. Disse forskriftene har trolig departementet hatt utarbeidet i mer enn et halvt år – hvilket er naturlig, da det ikke har skjedd store endringer i det som ble sendt på høring i fjor høst, før Stortinget fattet sine vedtak i juni, sier Sølsnæs.
- Det er mye hardt arbeid som gjenstår. Selv med Stortingets dårlige vedtak, skal vi gjøre det vi kan for å øke forståelsen og graden av likebehandling i nye forskrifter, og for å sikre at Stortinget også følger opp egne vedtak og intensjoner i budsjettbehandlingen til høsten, understreker Sølsnæs.
Frist for høringen er 30. september. NHO Geneo arrangerer et åpent medlemsmøte om 7. august, og kommer også tilbake med flere oppdateringer etter hvert.