Bransjedirektør for barnehagebransjen, Torbjørn Sølsnæs. Foto: Faksimile / Stortinget
5. november deltok Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo, i budsjetthøring i Utdannings- og forskningskomiteen. Han etterlyste en gjeldssletteordning for barnehagelærere og dekning av reelle kostnader i private barnehager.
Onsdag 5. november deltok NHO Geneo, som organiserer de næringspolitiske interessene til om lag halvparten av landets private barnehager, i høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité om forslaget til statsbudsjett for 2026.
Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehagebransjen i NHO Geneo, var tydelig på at barnehagesektoren står i en alvorlig krise.
Regjeringen har foreslått å slette studiegjeld for lærere i skolen, som et tiltak for at flere skal bo i distriktene.
– Hvorfor gjelder ikke dette også barnehagelærerne, de som møter barna først? Det er de som legger grunnlaget for alt som kommer senere, spør Torbjørn Sølsnæs.
Han trakk frem at søkertallene til barnehagelærerutdanningen har stupt med nesten 16 prosent fra i fjor til i år. Sektoren mangler 2.700 barnehagelærere, og dispensasjoner fra bemanningsnormene har blitt normalen. I distriktene står mange barnehager uten kvalifisert personale og studiegjelden oppleves som en barriere.
– Vi ber derfor Stortinget om å gi barnehagelærere samme nedskrivingsregler som lærere i skolen, og etablere en gjeldssletteordning for dem som jobber i barnehage minst tre av seks år. Dette er et godt distriktsgrep, på lik linje med lærere, sier han.
Videre trakk Sølsnæs frem kapitaltilskuddet som har vært underfinansiert i årevis. Nå skal det erstattes med et flatt eiendomstilskudd – men med provenynøytralitet som prinsipp. Det betyr at tilskuddet skal holdes lavt – uavhengig av faktiske kostnader. Og provenyet er allerede justert ned – med over 10 millioner kroner.
– Avdrag, renter og husleie må betales hver måned. Når tilskuddet ikke dekker kostnadene, må andre prioriteringer kuttes. Det går ut over bemanning, pedagogisk innhold – og dermed barna, poengterer Sølsnæs.
– På innspillsmøtet 15. september la NHO Geneo frem dokumentasjon som viser hvor stort avviket er mellom reelle kostnader og det departementet legger til grunn. Vi har bedt om møte med politisk ledelse, men etter over én måned har vi fortsatt ikke hørt noe fra statsråden. Det er ikke et faglig problem, det er et demokratisk problem, påpeker han.
Mellom 2030 og 2040 skal det bygges rundt 30 000 nye barnehageplasser. Samtidig snakker kommunalministeren om å dreie ressurser fra oppvekst til omsorg. Det er farlig. Vi skal gi gode tjenester gjennom hele livsløpet – ikke sette generasjoner opp mot hverandre.
– Spørsmålet er hvem som skal bygge disse barnehageplassene? Private har historisk sett tatt stor risiko, og bygger vesentlig mer effektivt enn kommunene. Samlet sparer de private barnehagene samfunnet for over 5 milliarder kroner i året, sammenlignet med et helkommunalt tilbud, sier bransjedirektøren.
– Hvis underfinansieringen fortsetter, vil konsekvensen over tid være en kommunalisering av hele tilbudet, til en høyere pris for samfunnet. Valgfrihet og mangfold vil erstattes av ensretting av oppveksttilbudet til mer enn en kvart million barn. Dette til tross for at foreldre er mer fornøyd med private barnehager enn kommunale, en forskjell som er systematisk og økende, slår han fast.
NHO Geneo ber derfor Stortinget om følgende:
– Private barnehager utgjør halvparten av barnehagetilbudet i Norge. De har vært avgjørende for full barnehagedekning og høy kvalitet. Men rammevilkårene forvitrer. Statsbudsjettet 2026 må levere politikk som virker – for barna, familiene og samfunnet, avslutter Sølnsæs.
Les NHO Geneos høringsinnspill her.
Se høringen her.
