Vi har lav produktivitet, best dekning av helsepersonell i EØS, og det er skyhøyt sykefravær. For å løse dette kreves det politisk handling. Næringen er klar, men av en eller annen grunn går det ikke, til tross for at man har bred politisk enighet om å gjøre noe med utfordringene.
Det var noe av det Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, meddelte under Ernst & Youngs frokostmøte Norges nye helseeksport: der data, helse og drømmer møtes, hvor Bekkemellem deltok i en paneldebatt.
- Utfordringsbildet i Norge har vi klart for oss, og jeg vil tro at alle er enige om det, vi kan ikke fortsette som før når det kommer til helsesektoren i Norge. Vi har øst penger inn på ineffektive løsninger. Det går ikke lenger, sier Bekkemellem.
- Det norske hjemmemarkedet fungerer ikke godt nok. Det går utover helsevesenet, pasienter og bedrifter. Men det har vært en veldig spennende reise over mange år, hvor legemiddelpolitikk i all hovedsak har handlet om lavest mulig pris, og bransjen har vært lite aktuell i den store helsepolitikken. Vi har opplevd at dette er blitt løftet inn på en annen måte de siste årene, og det er takket være legemiddelindustrien og bedriftene selv, i samarbeid med blant annet UiO og klyngene, sier Bekkemellem.
På spørsmål om om hvilke tiltak som bør iverksettes for å fremskynde implementeringen av innovasjoner i helsevesenet, så mener Bekkemellem man må styrke det virkemiddelapparatet man allerede har og gjøre det mer målrettet.
- Det må være noen gulrøtter. For eksempel kunne man gitt helsedata gratis til kommersielt bruk. Så langt har vi ikke fått effekten ut av det, sier hun.
- Vi må kopiere det Sverige og Damark har gjort. De er mer offensive og har et tettere partnerskap mellom næringslivet og myndighetene. Det nærmeste vi har kommet er Helse og omsorg 21-rådet. Og vi henger fortsatt fast i at helse er en utgift. Vi klarer ikke å se samfunnsperspektivet i stort når vi tenker investering i helse, sier Bekkemellem.
