– Vi savner konkrete tiltak for bruk av privat kapasitet og kompetanse, sier Torbjørn Furulund, bransjedirektør for Helse og velferdsbransjen i NHO Geneo.
Det vises til flere utredninger og prosjekter for å bedre systemet, men dette hjelper ikke alle som i dag trenger hjelp, kun å kjøpe seg mer tid før tiltak må besluttes.
Regjeringen foreslår å øke rammene til sykehusene med om lag 3,4 milliarder kroner. Samtidig legges det på et effektiviseringskrav på 316 millioner kroner, slik at styrkingen som foreslås er på 3,1 milliarder kroner.
Det vises til igangsatte prosjekter og utredninger, som ventetidsløftet, prosjekt x og helsereformen, for å effektivisere og få ned ventelistene. Men prosjekter og utredninger hjelper ikke tusenvis av nordmenn som står i helsekø.
– Vi forventer at det legges til rette for økt bruk av langsiktige avtaler med private aktører for å ned ventetidene raskt, sier Furulund.
Ingen satsing på forebyggende helse
Statsbudsjettet mangler en satsning på forebyggende helse.
Selv om proposisjonen poengterer verdien av fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv foreslås det kun en marginal økning til frisklivssentraler på 11,9mill. fra 2025, med en videre oppfordring til at kommuner med en allerede krevende økonomi, må samarbeide mer med frivillige organisasjoner.
– Er det slik at regjeringen mener at forebyggende helse skal driftes i all hovedsak av frivillighet? Og hvor er privat sektor i dette, som definitivt kan bidra? spør Furulund.
Etter tidligere forsøk på å avvikle refusjonsordningen for kiropraktorbehandling velger regjeringen å fastholde refusjonstaksten på 4 kroner for å sikre data til kommunalt pasient- og brukerregister.
– Det er svært skuffende at regjeringen ikke ønsker å prioritere utredning og behandling av muskel- og skjelettplager som er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge, sier bransjedirektøren.
Ingen spor av noen tannhelsereform
Regjeringen viser til at ønske om en gradvis utvidelse av tannhelse, utover dette er det ingen spor av noen tannhelsereform. Her er det naturlig å forvente forhandlinger med samarbeidspartiene, og potensielle endringer i revidert budsjett.
– Det er ikke bare størrelsen på bevilgningene som betyr noe, men hvilke føringer som følger pengene. Uten klare krav til måloppnåelse, samhandling og ansvar for bruk av midlene, risikerer vi at større rammer ikke gir bedre pasientresultater, sier Furulund.
Helse og velferds medlemmer er klare til å bidra
NHO Geneo og Helse og velferd oppfordrer til tydeligere styring og målbare krav om resultater, tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor og konkrete tidsplaner.
Våre medlemmer bidrar og kan bidra med både med kompetanse, kapasitet og betre løsninger.