Sarpsborgkonferansen 2025 satte blant annet søkelyset på hvordan Norge skal møte de store utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Karita Bekkemellem kom med en klar oppfordring: Krisen i helsevesenet kan også være en mulighet, hvis vi tør å tenke nytt.
– Vi har i Norge i dag flere leger og sykepleiere per innbygger enn noe annet OECD-land, men vi klarer likevel ikke å opprettholde bærekraft. Én av fem nordmenn jobber i helsesektoren, og antallet eldre over 80 år vil dobles frem mot 2040, sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, fra scenen på Sarpsborgkonferansen 2025.
Onsdag 24. september ble Sarpsborgkonferansen arrangert på Sarpsborg Scene i Sarpsborg sentrum. Tema for 2025-utgaven av konferansen var skaperkraft og hvordan man kan finne muligheter i utfordringer.
Bekkemellem innledet om hvordan forebygging, digitalisering og samarbeid med helsenæringen er nøkkelen til et bærekraftig helsevesen – ikke flere hender.
Hun viste til pandemien, som er et eksempel på hvordan offentlig og privat sektor kan samarbeide om å levere raske og effektive løsninger.
– Krise gir oss muligheter. Vi må bruke den situasjonen vi står i nå til å bygge nye næringsveier og gi pasientene bedre behandling, sa NHO Geneo-direktøren.
Et presset helsevesen
Bekkemellem ledet deretter en panelsamtale som samlet kommune, sykehus og næringsliv.
I panelet satt Kristi Skau, kommunaldirektør i Sarpsborg kommune, Stephen James Ryan, nevrolog, forsker og medisinsk-teknologisk fagsjef ved Sykehuset Østfold, Anette Siebenherz, prosjektsjef for nytt stråle- og somatikkbygg på Kalnes, og Lars Christian Dahle, gründer av Dignio og administrerende direktør i Synplan.
Alle pekte på at utfordringene står i kø, men at det også finnes løsninger.
– Kommunen er der folk bor. Det er her vi må sørge for at eldre får en verdig alderdom, og det er her vi kan ta i bruk ny teknologi for å avlaste sykehusene, sa Kristi Skau.
Anette Siebenherz fremhevet rekrutteringsutfordringen som helsevesenet står i.
– Utvidelsen av Sykehuset Østfold på Kalnes vil kreve 450 nye årsverk. Da må vi planlegge bygg og drift på en måte som gir bemanningseffektive løsninger.
Fra venstre: Kristi Skau, kommunaldirektør i Sarpsborg kommune, Anette Siebenherz, prosjektsjef for nytt stråle- og somatikkbygg på Kalnes, Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, Stephen James Ryan, nevrolog, forsker og medisinsk-teknologisk fagsjef ved Sykehuset Østfold, og Lars Christian Dahle, gründer av Dignio og administrerende direktør i Synplan. Foto: NHO Geneo/Emma Egedal Nilsen.
Teknologi i praksis
Stephen James Ryan trakk linjer til egen erfaring fra Sykehuset Østfold. Han fortalte blant annet om hvordan kunstig intelligens kan bidra til raskere diagnostikk, bedre kapasitetsplanlegging og avlastning for helsepersonell.
– Teknologi er bare 20 prosent av løsningen. Resten handler om mennesker, organisering og kultur. Vi må bruke hjerne, muskler og digitale biceps, sa Ryan.
Han viste til konkrete prosjekter, som prediktive KI-verktøy som kan forutsi pasientstrømmer på akuttmottaket, digitale patologiløsninger, og roboter som frigjør tid fra rutineoppgaver.
– KI kommer ikke til å erstatte oss. Men de som ikke tar det i bruk, vil bli hengende etter, advarer han.
Gründerperspektivet
Lars Christian Dahle, gründer av Dignio og Synplan, delte sine erfaringer med hvordan norsk helsebyråkrati kan stå i veien for innovasjon.
– Vi kan vise til dokumenterte gevinster på over 20 millioner i enkelte kommuner, men møter likevel innkjøpsstopp. Samtidig samarbeider verdensledende Mayo Clinic i USA med oss om samme teknologi, fortalte Dahle.
Hva skal til?
Mot slutten av panelsamtalen vendte Bekkemellem seg til Ryan og spurte: Hva skal egentlig til for at du kan ta i bruk mer teknologi på sykehuset?
Spørsmålet åpnet for en ærlig beskrivelse av frustrasjonen mange i helsetjenesten kjenner på. Ryan svarte at han har flere eksempler på løsninger som allerede finnes, men som stoppes av tunge byråkratiske prosesser og et rigid regelverk.
Han fortalte blant annet om et verktøy for slagbehandling som kunne spare pasienter for 30 minutter, og dermed millioner av hjerneceller, men som ikke blir prioritert av Helse Sør-Østs systemer.
– For hvert minutt som går, mister slagpasienter to millioner nevroner. Likevel får vi ikke tatt i bruk løsningen fordi den ikke er innad i det offisielle systemet.
– Teknologien finnes, og vi ønsker å bruke den, men vi holdes igjen av strukturer og styringssystemer som ikke er tilpasset virkeligheten vi står i.
Veien videre
Ryan pekte på at løsningen ligger i bedre samarbeid på tvers av kommune, sykehus og private aktører.
– Vi må begynne å ligge i samme seng – kommune, sykehus og private. Bare slik kan vi bruke ressursene smartere, oppsummerte Ryan.
Bekkemellem avsluttet med en klar oppfordring:
– Vi har ikke råd til å la være. Skal vi løse fremtidens helseutfordringer, må vi tørre å ta i bruk ny teknologi, bryte ned siloene og bygge nye modeller for samarbeid.
