Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, og Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehagebransjen i NHO Geneo. Foto: NHO Geneo/Emma Egedal Nilsen.
Når politikken formes av ideologi og ikke fakta, er det barna som taper.
av Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, og Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehagebransjen i NHO Geneo
I tirsdagens episode av Politisk kvarter fikk vi igjen høre fortellingen hvor barnehageeiendom fremstilles som melkeku for utenlandske investorer, og om hvordan profitt angivelig tappes fra felleskapet. En historie som egner seg godt som overskrift, men dårlig som grunnlag for politikk.
For mens debatten preges av retorikk som «sugerør i statskassa», viser fakta et helt annet bilde.
Barnehagesektoren trenger forutsigbarhet
Halvparten av barna i Norge går i en privat barnehage. Det er ikke tilfeldig. Likebehandlingsprinsippet, det at barn i private barnehager skal ha likeverdig tilgang på offentlige tilskudd til barnehage som barn i kommunale barnehager, er sammen med maksprisen barnehagereformens grunnmur. Dette fundamentet har ligget i lovgivningen helt siden 2003, og har sikret den mest vellykkede velferdsreformen i Norge siden innføring av folketrygd.
Private barnehageeiere har investert, tatt risiko og bygget tilbud der det offentlige ikke har rukket frem.
Det er både lovlig og rimelig at slike investeringer gir avkastning. Slik fungerer det i alle næringer, og det bør også gjelde for barnehager. Å kreve at overskudd skal tilbakeføres til staten, er å innføre et nytt prinsipp for statlig krontoll over privat eiendom med tilbakevirkende kraft.
Hva med husleien?
Næringslivsavisen E24 har den siste tiden skrevet om barnehagebygg som selges til eiendomsselskaper med påfølgende økning av husleien. Men sammenligningen av husleienivåer gir liten mening uten å se på kvalitet, beliggenhet og bygningsstandard. Nyoppussede eller miljøvennlige bygg koster mer, slik er det også i det kommunale eiendomsmarkedet.
Grete Wolds (SV) påstand i Politisk kvarter om at «penger lekker til utlandet» er også feil. Barnehagene betaler husleie til norske selskaper. Det er først eventuelle overskudd som kan utbetales til eventuelle utenlandske aksjonærer – det underlagt norsk lov. Og la oss ikke glemme: Kommuner har selv solgt barnehagebygg til eksterne investorer. Det er ikke ulovlig, og at det skjer er ikke unikt.
Fakta om økonomien
4 av 10 private barnehager går med underskudd. Driftsmarginen i sektoren var i 2022 på 1,1 prosent. Dette er ikke en bransje preget av høye overskudd, men av stramme rammebetingelser. Likevel er det, som programleder Bjørn Myklebust tok opp, private barnehager som scorer høyest i foreldreundersøkelser, og lever gode tilbud til familiene – til lavere kostnad enn kommunale barnehager.
At eiendomsselskaper med utenlandske eiere investerer i norske barnehagebygg, er ikke en krise. Det er tvert imot et tegn på at sektoren oppfattes som stabil og langsiktig. Det offentlige leier selv lokaler av private eiendomsselskaper med utenlandske eiere. Hvorfor skal det være andre regler for barnehager?
Det reelle problemet
Alle barnehager mottar tilskudd for å kunne drives, både driftstilskudd og kapitaltilskudd. En del av disse midlene går til å dekke eiendomskostnader som leie og lovpålagt vedlikehold av bygg og uteområder.
Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunene fastsetter satsene og beregner tilskuddet til private barnehager basert på gjennomsnittlige driftsutgifter i de kommunale barnehagene. Sektoren er allerede gjennomregulert. Forslagene om ytterligere politisk styring over husleie eller eiendomsgevinster skaper usikkerhet for alle aktører som er med og bidrar til at Norge har full barnehagedekning.
Problemstillingen er ikke hvem som eier byggene, men hvordan vi kan sikre bærekraftig drift av barnehagene. Når regelverket i praksis forhindrer eiendomsfinansiering med egenkapital eller banklån, blir «leasing» den eneste muligheten for aktørene. Da kan man ikke samtidig fordømme konsekvensene av det markedet man selv har vært med på å skape.
Barnehagepolitikk må baseres på virkelighet, ikke ideologi
Vi trenger en debatt der barnas behov, foreldrenes tillit og barnehagenes bærekraft står i sentrum. Ikke symbolpolitikk og svartmaling av de som holder hjulene i norsk barnehagesektor i gang. Barnehagesektoren fortjener bedre enn å være en politisk skyteskive for dem som ikke anerkjenner realitetene.
For når politikken formes av ideologi og ikke fakta, er det barna som taper.
