Stortinget har vedtatt endringer i barnehageloven som vil ha stor betydning for tilskuddene til private barnehager. NHO Geneos barnehagebransje inviterte til et webinar for å gå gjennom lovvedtaket.
Tirsdag 3. juni vedtok Stortinget endringer i barnehageloven. NHO Geneos barnehagebransje er bekymret for hvordan de nye reglene vil påvirke private barnehagers økonomi og rettssikkerhet.
I den sammenheng inviterte bransjen til et åpent webinar for å gjennomgå lovvedtaket, med særlig fokus på ny §19 og forskriftsarbeidet som nå følger.
Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehagebransjen i NHO Geneo, tok deltakerne med tilbake til barnehagereformen i 2003, som han fortalte at er den mest vellykkede velferdsreformen i nyere tid etter innføringen av folketrygden, og la vekt på hvilken rolle private aktører spilte i å bygge opp full barnehagedekning i Norge.
– Likebehandlingsprinsippet handler i realiteten om at barn har likeverdig tilgang på offentlig tilskudd til barnehageplass. Dette har sammen med makspris vært selve bærebjelken for barnehagereformen, som har gjort dette til den viktigste og mest vellykkede velferdsreformen i Norge siden innføring av Folketrygd. Det har gitt både valgfrihet for familier og økonomisk forutsigbarhet for barnehagene. Nå ser vi en klar bevegelse bort fra dette prinsippet, sa Sølsnæs.
Fra rettighet til skjønn
Den mest omdiskuterte endringen er i barnehagelovens §19. Her endres ordlyden fra «likeverdig behandling» til «likebehandling» i lovteksten. Sølsnæs advarte om at dette ikke bare er en språklig justering, men en realitetsendring.
– Vi er vitne til det vi oppfatter som en svekkelse av grunnprinsippene for sektoren, sa bransjedirektøren.
– Tidligere har uenighet om tilskudd og vilkår kunnet prøves for domstolene. Det er en rettssikkerhetsgaranti. Nå overlates dette i større grad til kommunalt skjønn, og det blir langt vanskeligere å få rettet opp urimelig forskjellsbehandling, understreket han.
Helge Vegrim, økonomisjef i FUS, fulgte opp med en detaljert analyse av §19. Han, som Sølsnæs, pekte særlig på at ordlyden er endret fra «likeverdig behandling» til «likebehandling», som kan få store rettslige konsekvenser.
– Det rettslige kravet til lik betaling per oppholdstime er svekket. Kommunenes skjønn får større vekt, og det blir langt vanskeligere for private barnehager å få prøvd sin sak i retten, sa Vegrim.
Tre deler av driftstilskuddet
En annen sentral endring som Vegrim pekte på er oppdelingen av driftstilskuddet i tre deler:
Vegrim advarte om at dette gir et stort rom for forskjellsbehandling og usikkerhet.
– Det viktigste vi kan gjøre nå, er å være aktive i arbeidet med forskriftene som skal utfylle loven, slo han fast.
Ny § 19 a – Grunntilskudd
Følgende kan holdes utenfor:
Arbeidet fremover: Her må vi påvirke forskriftsarbeidet, slik at det ikke bare er fantasien som setter grenser for hva som kan holdes utenfor tilskuddsgrunnlaget.
Ny § 19 a – Ekstra grunntilskudd
Skal gis til private med tilsvarende driftsutfordringer eller behov i barnegruppen.
Arbeid fremover: Her må vi påvirke forskriftsarbeidet så ikke definisjon blir for snever, og at ikke kommunen kan overstyre hvordan pengene skal brukes.
Arbeidet fremover: Her må vi påvirke forskriftsarbeidet, slik at alle kostnadsøkninger som følge av krav barnehagene pålegges, blir inkludert. Ikke bare lovpålagte krav.
Ny § 19 a – Tilleggstilskudd
Kommunen kan gi tilleggstilskudd, og stille vilkår for bruken.
Arbeid fremover: Her må vi påvirke forskriftsarbeidet så det ikke medfører usaklig forskjellsbehandling.
Ny § 19 a – Siste ledd:
«Departementet kan gi forskrift om tilskudd til drift. Forskrift etter første punktum kan gjøre unntak fra reglene i første og andre ledd.»
Kritisk til høringsprosessen
Sølsnæs var tydelig kritisk til hvordan regjeringen har håndtert høringsinnspillene fra sektoren. På tross av motstand i høringsrunden, med rekordmange svar, ble de mest kontroversielle forslagene likevel videreført i proposisjonen.
– Det er frustrerende at vi som organisasjon og bransje har levert gjennomarbeidede og konstruktive forslag, uten at det ser ut til å ha blitt tatt nevneverdig hensyn, sa han.
Bransjedirektøren viste til at NHO Geneo blant annet foreslo en alternativ formulering av §19 som både ivaretok politiske signaler og sikret fortsatt rettslig vern for private barnehager.
Veien videre: Forskriftsarbeid og påvirkning
Selv om loven nå er vedtatt, pekte Sølsnæs på at mye fortsatt kan påvirkes gjennom forskrifter og veiledere som skal utformes i samarbeid med bransjen.
– Vi må være veldig tydelige på hva som konkretiseres, og vi må være til stede i alle relevante prosesser fremover. Dette handler om barnehagenes evne til å levere gode tjenester i fremtiden, og om foreldrenes reelle valgfrihet, avsluttet han.
Vi oppfordrer alle medlemmer i barnehagebransjen til å sette seg godt inn i lovendringen, og til å sende oss skriftlige innspill eller spørsmål dersom de har noen.
