Kvinner har i snitt betydelig høyere sykefravær enn menn, men årsakene er langt mer sammensatte enn «at de er sykere». Det viser både den ferske NOU-en Kvinners arbeidshelse fra Kvinnearbeidshelseutvalget.
– Kvinnehelse har vært nedprioritert altfor lenge, i forskning, utdanning, arbeidslivet og samfunnet generelt. Det er et tap for oss kvinner, for bedriftene og for Norges konkurransekraft, sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Nina Tammes Grønvold, leder for Kvinnearbeidshelseutvalget, la frem hovedfunnene fra utvalgets arbeid.
– Vi vet at mange kvinnedominerte yrker har en kombinasjon av høye psykososiale og tunge ergonomiske belastninger. Det øker risikoen for både muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager, som står for rundt 60 prosent av kvinners sykefravær.
Hvor mange skift skal kvinnene egentlig ha?
Tall fra analyseselskapet Opinion viser at to av tre kvinner har hatt sykefravær det siste året, og én av fem oppgir at fraværet skyldtes forhold på arbeidsplassen. Samtidig er kvinner oftere borte fra jobb på grunn av omsorgsansvar hjemme, et ansvar som fortsatt er skjevt fordelt.
– Vi skal være i full stilling, ta oss av barn, og ofte også eldre foreldre. Spørsmålet er: Hvor mange skift skal kvinnene egentlig ha? spurte Tove Elise Madland (Ap), stortingsrepresentant og medlem av Helse- og omsorgskomiteen.
Høyres Sandra Bruflot understreket at kvinnehelse må prioriteres politisk.
– Vi er for dårlige til å tilrettelegge for ulike livsfaser. Utfordringene for en kvinne på 30 og en kvinne på 55 er ikke de samme, og vi må tørre å snakke om det – særlig i sektorer med mange kvinnelige ansatte.
Smartere og bedre bruk av ressurser
Elin Ekrol, HR-direktør i Scandic, og Kristin Ruud, leder for People, Organisation and Culture i Telenor, pekte på at det finnes ledig kapasitet og kompetanse til å hjelpe kvinner raskere tilbake i arbeid, men at systemet er lite fleksibelt.
– Vi har investert i store kvinnehelsetilbud som kan ta unna helsekøene, men ressursene brukes ikke effektivt, sa en bedriftsleder.
Både forskere og politikere understreket behovet for et mer systematisk arbeidsmiljøarbeid, bedre tilrettelegging gjennom hele arbeidslivet og mer kunnskap om hvordan livsfaser som overgangsalder påvirker arbeidsevnen.
– Vi må løfte kvinnehelse fra et individuelt til et strukturelt nivå. Det handler ikke bare om enkeltpersoners helse, men om å sikre arbeidskraft og velferdsstatens bærekraft, sa Grønvold.
Debatten endte med bred enighet om at løsningen ikke ligger i én enkelt reform, men i en helhetlig innsats: bedre arbeidsvilkår, målrettet helsehjelp, fleksible ordninger og en kulturendring som gjør det mulig for kvinner å være friske, og bli værende, i arbeidslivet.
