Regjeringen har lagt frem omfattende endringer i barnehageloven (Prop. 138 L (2024–2025). Endringene gjelder blant annet tilskuddsordningen til private barnehager og gir kommunene større skjønnsmessig frihet i fordelingen av midler. Ifølge NHO Geneo og en rekke høringsinstanser svekker dette fundamentalt det som har vært selve bærebjelken i norsk barnehagepolitikk: prinsippet om økonomisk likebehandling.
Likebehandling i spill
– Regjeringens forslag til endringer i barnehageloven vil ha betydelige konsekvenser for barnehagesektoren og endre forutsetningene for det som har vært den viktigste og mest vellykkede velferdsreformen i Norge siden innføringen av Folketrygden, åpnet Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehagebransjen, sitt innlegg med.
Sølsnæs deltok på høringen sammen med Tone Mila, fagsjef i Barnehagebransjen.
– Regjeringens forslag svekker prinsippet om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager, sa han. Samtidig minnet han komiteen på at dette prinsippet har vært sentralt helt siden barnehagereformen i 2003.
Sølsnæs pekte på at oppsplittingen av driftstilskudd i tre deler, hvor kun grunnkomponenten skal likebehandles, åpner for stor variasjon i hvordan kommunene beregner tilskudd. Dette innebærer at kommuner kan utelate kostnader knyttet til spesielle behov, levekårsutsatte barn eller egne satsinger i sine egne barnehager – noe som trekker gjennomsnittskostnaden, og dermed tilskuddet til private barnehager, kraftig ned.
– Dette vil gjøre en allerede kritisk situasjon verre. Når over 40 prosent av private barnehager går med underskudd og mange legges ned, vil dette uten tvil bety økt nedtrekk, sa han.
– Uten tvil mer nedtrekk for private barnehager
Komitémedlem Himanshu Gulati (FrP) stilte Sølsnæs spørsmål om hvorvidt den foreslåtte manglende likebehandlingen vil føre til mer nedtrekk.
– Hvis kommuner holder øye med kostnader utenfor beregningsgrunnlaget, reduseres tilskuddet til private barnehager. Dette fører til svekket økonomi, dårligere kvalitet og flere nedleggelser, svarte Sølsnæs.
Et spørsmål om barns rettigheter
NHO Geneo løftet også frem det prinsipielle i saken: barns rett til en god barnehage, uavhengig av eieform.
– Vi risikerer et A- og B-lag i barnehagesektoren. Alle barn har rett til et likeverdig tilbud, og det må sikres gjennom like rammevilkår, sa Sølsnæs.
Han understreket at barnehagen er en viktig del av utdanningsløpet, og at forskjellsbehandling kan få alvorlige følger for barns trivsel og utvikling.
Et ufullstendig forslag
– Stortinget inviteres nå til å gjøre vedtak med svakt utredede forutsetninger og ukjente konsekvenser, advarte Sølsnæs i sin avslutning. Han ba komiteen sørge for at loven endres i tråd med barnehageavtalen av 14. november 2024, som slår fast at prinsippet om likebehandling skal ivaretas i loven.
Han etterlyste også en helhetlig vurdering av økonomien i barnehagesektoren, inkludert pensjonstilskudd, eiendomstilskudd og driftstilskudd – og ba om at de foreslåtte endringene enten rettes opp av Stortinget, eller sendes tilbake til regjeringen for forbedring.
Se NHO Geneos skriftlige høringsinnspill her.
