Hvordan jobber vi smartere? Løsninger fra effektiv drift til inkludering

Hvordan jobbe mer effektivt med færre ressurser?

Spørsmålet stod sentralt da to av våre medlemsbedrifter og Legeforeningen deltok i samtalen om hva som skal til for å sikre en mer effektiv og bedre hverdag for helsepersonell.

Legeforeningens generalsekretær Siri Skumlien pekte på fire «tidstyver» som stjeler tid fra leger: for dårlig plass, lite oppdatert medisinsk teknisk utstyr, for liten administrativ støtte og rapporteringssystemer som krever for mye tid.

– Dette vet vi, og vi vet at det er mulig å gjøre noe med, sa Skumlien fra scenen.

En av løsningene ble presentert av Intuitive Surgical, som forklarte hvordan robotassistert kirurgi kan gi sikrere operasjoner og bedre resultater for pasientene.

– Når kirurgene beveger instrumentene under operasjonen, kan de gjøre det svært presist. Dette gir bedre resultater for pasientene, blant annet med færre komplikasjoner, sa Laura Lüdtke, direktør for Market Access and Customer Analytics.

Hun pekte også på hvordan det medisins-tekniske utstyret frigjør personell, gjør det mulig å gjennomføre flere operasjoner og gir store økonomiske besparelser.

Safe4 løftet frem hvordan sensorteknologi gjør det mulig for brukere å bo lenger hjemme. Gjennom aktivitetsdata har de mulighet til å se bevegelsesmønstre, vaner og endringer for en beboer i et hjem.

– Vi tror veldig sterkt på at brukes dataene på riktig måte, kan man i mye større grad tilpasse tjenestene som leveres. Ikke bare nødvendigvis i antall, men også i tid, sa Sjur Jensen Bay, administrerende direktør.

Foto: Erik Kraft/Kraftwork Photo and Film.

Jensen Bay, Skumlien og Lüdtke hadde hver sin klare oppfordring til politikerne om hva som må tas tak i for å jobbe mer effektivt:

– Tid og skala. Ingen kan leve av pilotprosjekter over lang tid. Raskere beslutninger som gjør at vi kan komme videre, sa Jensen Bay.

– Gjøre noe med sykehusøkonomien og få sykehusene ut av gjeldsfella, sa Skumlien.

– Når man ser på investeringer i medisinsk-teknisk utstyr, se på en lengre tidshorisont. Be om business case og be sykehusene rapportere tilbake. Slik at vi bruker pengene på rett måte, sa Lüdtke. 

BPA som likestillingsverktøy – slik kan vi inkludere flere i samfunnslivet

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gjør det mulig for folk å delta i allmennlivet og bidra til samfunnet. Det er et viktig frigjøringsverktøy, og et godt eksempel på hvordan vi kan løse utfordringene med inkludering.

Dette ble tydelig i samtalen mellom Jon Torp, divisjonsdirektør BPA i Humana omsorg og assistanse og Tore Græstad, som selv er BPA-bruker,

– BPA handler ikke om lidelse, men om ledelse, sa Torp fra scenen.

Med det siktet han til rollen hver BPA-bruker har som arbeidsleder, for å kunne lede og leve sitt eget liv. Tore Græsvik delte hvordan ordningen gir ham mulighet til å leve et aktivt liv.

– For meg er BPA et verktøy som fyller det tapte batteriet som jeg får i løpet av en dag, fortalte han.

Torp viste til at det bare er rundt 4500 mennesker i Norge som har BPA, og store forskjeller mellom kommunene. Han pekte på to nødvendige endringer på BPA-området:

– Det første er å flytte BPA ut av helse og omsorgstjenesteloven. Så lenge det blir i den lovgivningen, vil dette handle om lidelse, og ikke ledelse. Det må flyttes til en egen lov som gjør dette til å bli det frigjøringsverktøyet og likestillingsverktøyet som det skal være, sa Torp.

– Og så må det flyttes bort fra kommunene. Slik at jeg aldri mer får en eneste telefon med BPA-flyktninger som spør «hvilken kommune kan jeg flytte til, fordi jeg våger ikke å krysse kommunegrensa, avslutter Torp.

Kompetanse under press

Trude Sydtangen, administrerende direktør i Læringsverkstedet, løftet frem kompetansekrisen i barnehagesektoren og pekte på behovet å vise det positivte ved å jobbe i barnehage, løfte kvaliteten i sektoren og vise at det er mulig å gjøre karriere. 

– Løsninger på kompetansekrisa er mangfoldig. Det er et samspill mellom de politiske miljøene, mellom praksisfeltet og akademia, som vi må løse fremover. Der menneskene står i sentrum, sa Sydtangen.  

Arbeidsevne i fokus: muligheter og utfordringer

Catherine Brun, administrerende direktør i JobLearn og Linda Ødegård, leder for anbud og utvikling i JobLearn delte hvordan de inkluderer folk og forhindrer utenforskap.

– Vi møter mennesker hver dag som både vil og kan bidra, men som allikevel står utenfor arbeidslivet. De har erfaring, kompetanse og motivasjon, men møter systemer, ventetid og strukturer som ikke alltid spiller på lag med arbeidsevnen deres, sa Brun.

Hun understreket at uutnyttet arbeidsevne er en ressurs med enormt potensial – og ba om raskere systemer og tettere samarbeid mellom aktører.

– Vi trenger at helsevesenet, Nav og tiltaksleverandører som oss, jobber tettere sammen, sånn at vi får brukt kapasiteten til menneskene underveis, og ikke først når alt er ferdig avklart. Tidlig innsats er ikke bare god helsepolitikk, det er også god arbeidslivspolitikk, sa Brun.

Hvor syk er syk?

Psykologspesialist, forfatter og forsker Bente Sommerfeldt minnet salen om at «ingen er diagnosen sin» og oppfordret til økt nysgjerrighet og kontakt.  

– Vi blir ikke oss selv av oss selv, men i kraft av å være med andre. Og hva er det enhver psykisk lidelse gjør? Det tar fra deg muligheten til å lage kontakt med andre. Der er lidelsen til veldig mange. Ensomhet, isolasjon og tilbaketrekning. Så noe av det viktigste vi må gjøre, er å hjelpe folk til å få blikket ut, ikke bare inn, understreket Sommerfeldt.