Lovende budskap i årets oppdragsdokumenter: – Forventer handling

Karita Bekkemellem, administerende direktør i NHO Geneo. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Geneo).

Norsk helse- og velferdssektor står foran store utfordringer. Selv om Norge er blant landene som bruker mest penger på helse- og velferdstjenester, og har flest helsepersonell per innbygger, får vi mindre igjen for hver krone. Vi har fortsatt lange ventetider, og sykefraværet er betydelig høyere enn i nabolandene. Det kreves betydelig politisk handling for å løse utfordringene.

NHO Geneo mener at helseminister Jan Christian Vestre i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene har gitt lovende føringer for å løse de største utfordringene i våre felles helsetjenester.

 – Helseministeren beskriver de utfordringene sektoren står overfor helt korrekt. Skal vi redusere ventetider og styrke kapasiteten, må vi ta i bruk alle gode krefter. Våre medlemsbedrifter er klare til å bidra og løse utfordringene, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.

Offentlig-privat samarbeid: Forventer handling

I oppdragsdokumentene slår regjeringen fast at langsiktig samarbeid med private aktører er nødvendig for å sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet og redusere ventetidene.

Det tydeliggjøres blant annet ved at pasientenes rett til fritt sykehusvalg opprettholdes.

– Dette er bra. Når helseministeren er så klar på behovet for private aktører, forventer vi at dette følges opp i praksis. Våre medlemmer har både kapasitet og kompetanse til å redusere ventetidene betydelig, slår Bekkemellem fast.

 Investering i medisinsk utstyr og teknologi

Det signaliseres også økt satsing på medisinsk utstyr og teknologi. NHO Geneo mener det er helt nødvendig, og en viktig anerkjennelse av den viktige rollen Melanors medlemmer har for å sikre at målene for økt bruk av teknologi og medisinsk utstyr blir realisert. Men vi trenger en langsiktig plan for å få fart på investeringene.

– Investering i medisinsk utstyr og teknologi er avgjørende for å øke produktiviteten og sikre bedre pasientbehandling. Men når sykehusene kun kan planlegge årlige budsjetter, er det vanskelig å ta ut de fulle gevinstene, sier Bekkemellem.

 – Skal vi realisere gevinstene, må det etableres flerårige investeringsløp og større forutsigbarhet for leverandørene. Vi trenger også tydeligere føringer for hvordan helseforetakene faktisk skal frigjøre tre milliarder kroner hvert år fram til 2030 innenfor allerede pressede budsjetter.

Bekkemellem er tydelig på at det er behov for klare kriterier for prioritering når det skal investeres i medisinsk utstyr og teknologi.

– Vi ønsker å være med på å løse dette. Derfor ønsker vi en tett og løpende dialog med både regjeringen, de regionale helseforetakene, fagmiljøer og profesjonene som jobber i vår felles helse- og velferdstjeneste. Målet må være å sikre felles forståelse, bedre prioriteringer og mer treffsikre beslutninger, sier hun.

 Legemiddeltilgang

 Bekkemellem peker også på at flere pasientgrupper i dag har dårligere tilgang til legemidler enn i nabolandene.

– Dette er ikke akseptabelt. Vi trenger en helhetlig strategi som reduserer tiden fra godkjenning til tilgjengelighet, sikrer forutsigbar finansiering og styrker samhandlingen mellom myndigheter, helsetjenester og industri.

Hun mener at det er viktig at man i større grad ser sammenhengen mellom de ulike innsatsområdene i helsetjenesten.

– Investeringer i teknologi, bedre legemiddeltilgang og et tettere samarbeid med private aktører må ses i sammenheng med de store samfunnseffektene helsetjenesten kan skape. Dette handler ikke bare om helse, men om kortere ventetider, økt sysselsetting og redusert sykefravær, som til slutt vil gi verdiskaping og gevinster for hele samfunnet.

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Registrer din e-post her: