Jan Ivar Nygårdsvold Ingebrigtsen, daglig leder i Melanor. Foto: Melanor
Statsbudsjettet for 2026 mangler den satsingen på medisinsk utstyr og teknologi som regjeringen tidligere har lovet. Melanor mener budsjettet er reaktivt og ikke rigger helse-Norge for fremtiden.
Melanor er svært skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Bransjeorganisasjonen for medisinsk utstyr og laboratorieutstyr har hatt klare forventninger til helseminister Jan Christian Vestres løfte om tre milliarder kroner til investeringer i medisinsk utstyr og teknologi.
Gjennomgangen av budsjettet viser at løftet ikke er fulgt opp med nye, øremerkede midler. I stedet foreslås det å øke driftsbevilgningen til sykehusene med 3,4 milliarder kroner, hvorav 2,9 milliarder er knyttet til økt aktivitet som følge av demografiske endringer.
– Dette er en reaktiv budsjettøkning, ikke en proaktiv satsning for å rigge helsetjenester for å behandle flere pasienter per helsepersonell. Når vi vet at landets helsetjenester har et enormt investeringsetterslep på medisinsk utstyr og teknologi kan vi ikke forstå hvorfor regjeringen ikke benytter mulighetene i statsbudsjettet til å øremerke midler til investeringer som kan øke kvaliteten og produktiviteten i helsetjenestene, sier Jan Ivar Nygårdsvold Ingebrigtsen, daglig leder i Melanor.
Dette inkluderer tiltak som skal bidra til bedre samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, omtalt som «Prosjekt X». Prosjektet får kun 40 millioner kroner. Melanor mener dette er alt for lite.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Direktoratet for medisinske produkter (DMP) med 10 millioner kroner i 2026. Midlene er knyttet til gjennomføring av EUs forordning 2022/123 om utvidet mandat for Det europeiske legemiddelbyrået.
– Ti millioner er langt fra nok til å møte det akutte behovet i en verden preget av internasjonal uro og økende beredskapsutfordringer, sier Nygårdsvold Ingebrigtsen.
Melanor peker på flere områder som ikke følges opp i budsjettet:
– Dette er tiltak som vil bidra til innovasjon, næringsutvikling og en mer effektiv helsetjeneste. Fraværet av slike prioriteringer viser at regjeringen ikke utnytter potensialet som ligger i norsk helseindustri, sier Nygårdsvold Ingebrigtsen.
Ett område Melanor roser regjeringen for, er satsingen på hørsel og høreapparatgaranti. Regjeringen vil innføre en høreapparatgaranti, som sikrer at eldre får tilgang til høreapparat innen fire måneder.
Tiltaket vil kreve flere fagfolk, bedre oppgavedeling, mer fleksible prosesser og endringer i et regelverk som oppleves som rigid. Regjeringen vil gjennomgå pasientforløp og regelverk for tildeling av høreapparat. For å oppnå bedre tilgang til personell vil regjeringen øke antall studieplasser ved audiografutdanningen ved NTNU og gi i oppdrag til de regionale helseforetakene å iverksette kompetansehevende tiltak for helsepersonell innen hørselomsorgen.
– Dette er et godt og nødvendig tiltak som vil bidra til bedre pasientforløp og styrket kompetanse i helsetjenesten. Samtidig må det tilrettelegges for smidigere tildelings- og betalingsrutiner, slik at leverandørene av høreapparater faktisk får betalt i henhold til avtalte kontraktsbetingelser, sier Nygårdsvold Ingebrigtsen.
