Når vi utsetter investeringer i teknologi og medisinsk utstyr, svikter vi pasientene

Lav produktivitet og høyt personellforbruk 

Helse- og omsorgssektoren utgjør allerede i dag over 13 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Samtidig peker analyser fra både OECD og nasjonale ekspertutvalg på at produktiviteten i sektoren er lav. Vi har høy kvalitet på behandlingen, men ressursbruken er ekstremt arbeidsintensiv. Norge har et av Europas høyeste antall ansatte i helse og omsorg (1 av 5 i arbeidsstokken), men systemet klarer likevel ikke å møte den voksende etterspørselen etter tjenester. 

Dette er ikke bærekraftig. Norge står foran en demografisk utvikling som vil gi flere eldre, flere med kroniske sykdommer og færre yrkesaktive. Skal vi bevare et helsetilbud i verdensklasse, må vi tørre å stille det enkle spørsmålet: Hvordan kan vi levere mer helse uten å bruke stadig flere hender? 

Investeringer som uteblir 

Svaret ligger rett foran oss: Vi må investere i teknologi og medisinsk utstyr. Ikke fremtidens visjoner, men løsninger som allerede finnes. Norge har i årevis underinvestert i digitalisering, automatisering, nye innovasjoner og medisinsk-teknisk utstyr. Sykehus og kommuner sliter med gamle journalsystemer, fragmenterte datasett og mangel på samhandling. Samtidig brukes altfor mye helsepersonell på oppgaver som kunne vært digitalisert, standardisert eller automatisert. 

Teknologi handler ikke bare om effektivitet. Det handler også om kvalitet og pasientsikkerhet. Digitale beslutningsstøttesystemer kan redusere feil, mens bedre datadeling kan gi raskere diagnostikk og mer presis behandling. Fjernmonitorering kan redusere behovet for unødvendige sykehusinnleggelser. I tillegg har Norge en ekstrem forrang med bruk av helsedata. 

Fra ord til handling 

Det snakkes ofte varmt om innovasjon i helsetjenesten, men det er for lite handling. Vi trenger en massiv satsing på å rulle ut og ta i bruk eksisterende teknologi – nasjonalt og koordinert. Små pilotprosjekter og lokale forsøk gir ikke den skalaen vi trenger. 

Det betyr investeringer i:

Et spørsmål om politisk vilje 

Spørsmålet er ikke om vi har råd til å investere i teknologi. Spørsmålet er om vi har råd til å la være. Uten teknologiske sprang vil helsesektoren fortsette å spise en stadig større del av statsbudsjettet og arbeidsstyrken. Det er urettferdig overfor både pasienter og ansatte. 

Norge trenger et teknologiløft i helsevesenet. Det trengs nå - ikke om fire år. Det krever tydelig politisk prioritering, forpliktende investeringer og en slutt på fragmenterte småprosjekter. Teknologien finnes allerede. Det som mangler, er motet til å ta den i bruk.