Martin Langaas, fagdirektør i Helse og velferd i NHO Geneo. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Geneo).
Forslaget om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av private aktører uten offentlig avtale bygger på feil tall, svekker pasientsikkerheten og vil føre til kostnadsflytting og ikke reelle innsparinger.
NHO Geneo har levert sitt høringssvar til regjeringens forslag om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av private aktører uten offentlig avtale.
Landsforeningen mener forslaget vil få betydelige konsekvenser for pasientsikkerhet, likeverdig tilgang til helsehjelp og helsepersonells faglige handlingsrom.
Feil tall gir feil beslutning
I statsbudsjettet for 2026 legges det til grunn at avviklingen vil gi en innsparing på 292 millioner kroner, med en helårseffekt på 438 millioner kroner fra 2027.
Disse tallene bygger på Helsedirektoratets beregninger basert på KUHR-data (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) der behandlere klassifiseres som private aktører uten offentlig avtale på bakgrunn av HPR-nummer (Helsepersonellregisteret).
NHO Geneo mener denne metoden gir et sterkt misvisende bilde.
– Bruken av HPR-nummer for å klassifisere behandlere er lite egnet når vi vet at det er store ulikheter i registreringspraksis mellom helseforetak. Skal anslaget til Helsedirektoratet stemme, betinger det at over 40 prosent av yrkesaktive norske leger jobber privat uten offentlig avtale. Dette er åpenbart feil. Metoden gir også store geografiske forskjeller som ikke lar seg forklare av faktiske variasjoner i markedet, sier Martin Langaas, fagdirektør i Helse og velferd i NHO Geneo.
– Når utgangspunktet er feil, blir også anslagene for innsparing feil, legger han til.
Kostnadsflytting og økt press på helsetjenesten
Langaas mener forslaget ikke fjerner behovet for laboratorieanalyser, men at det heller bare flytter regningen.
– Når en pasient oppsøker helsehjelp og behandler rekvirerer en laboratorieanalyse, oppstår det to parallelle kostnader: behandlers tidsbruk og kostnaden for selve laboratorieanalysen. Disse kostnadene oppstår uavhengig av om pasienten behandles i offentlig regi eller av en privat aktør uten offentlig avtale, sier han.
Fagdirektøren peker på at når pasienten selv må bære begge kostnadene, vil mange velge bort privat behandling og i stedet oppsøke fastlege eller avtalespesialist med den samme problemstillingen. Konsekvensen er ikke at behovet for laboratorieanalysen forsvinner, men at begge kostnadene nå må bæres av det offentlige.
– Resultatet er økt press på en allerede hardt belastet fastlegeordning, lange ventetider og risiko for forsinket diagnostikk og behandling. Dette er elendig utnyttelse av den totale helsekapasiteten.
Ikke et forsvarlig beslutningsgrunnlag
NHO Geneo mener at før det gjøres endringer i refusjonsordningen, må det etableres et solid og pålitelig datagrunnlag.
– Private aktører har over lengre tid vært klare til å rapportere helseaktivitet til Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) i tråd med nye krav. I påvente av at Folkehelseinstituttet etablerer og igangsetter innsamling av disse dataene, fremstår det som sterkt kritikkverdig å foreslå et omfattende og strukturelt inngrep basert på antagelser og manglende kunnskap, sier Langaas.
– Forslaget mangler et faglig forsvarlig beslutningsgrunnlag, både når det kommer til økonomiske konsekvenser og hensynet til pasientsikkerhet. Vi oppfordrer regjeringen til å trekke forslaget og komme tilbake med en ny vurdering basert på riktige tall, ikke ideologi og antakelser, avslutter han.
