– Dette er ikke en forskrift som gir ro i sektoren. Det er en forskrift som skaper et A- og et B-lag blant barnehagebarna, avhengig av om de går i en kommunal eller privat barnehage. Forskriften vil gi mer usikkerhet, mer maktasymmetri og mindre rettssikkerhet for private barnehager, sier Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehagebransjen i NHO Geneo.
Likebehandling undergraves – Stortingets intensjoner ignoreres
NHO Geneo mener forskriften bryter med det politiske kompromisset som lå til grunn for barnehageloven, og at departementet ikke utnytter det handlingsrommet loven gir for å særlig legge til rette for likebehandling.
– Når departementet velger å ignorere Stortingets føringer, svekkes tilliten til hele prosessen. Dette er et brudd med intensjonene om likebehandling mellom offentlige og private barnehager, sier Sølsnæs.
Kommunal maktasymmetri – svekket rettssikkerhet
Forslaget gir kommunene adgang til å holde store kostnader utenfor beregningen av driftstilskudd, uten krav til dokumentasjon eller nasjonale retningslinjer.
– Dette skaper en uholdbar maktasymmetri. Private barnehager får ikke tilstrekkelig innsyn i kommunens beregninger eller forutsigbarhet for egen drift. Forskriften åpner for vilkårlig praksis fra kommune til kommune. De private barnehagene kan bli kommunens salderingspost i en tid med utfordringer i kommuneøkonomien, sier Sølsnæs.
Eiendomstilskudd som ikke dekker reelle kostnader
Forslaget til eiendomstilskudd tar verken høyde for dagens kostnadsnivå eller behovet for ny utbygging.
– Dette er et tilskudd som verken dekker virkeligheten i dag eller fremtiden. Det vil gjøre det vanskeligere å etablere nye barnehager og svekke kvaliteten i eksisterende, sier Sølsnæs.
Pensjonstilskudd – underdekning og manglende rettferdighet
Forslaget til pensjonstilskudd gir systematisk underdekning og mangler fleksibilitet. Det tar ikke høyde for store variasjoner i pensjonskostnader, og utelukker barnehager med reelle behov fra støtteordningen.
– Når dagens pensjonstilskudd allerede er underfinansiert, og det nye forslaget viderefører en rigid modell uten rom for justeringer, er det vanskelig å se hvordan dette skal bidra til rettferdighet eller ro i sektoren, sier Sølsnæs.
Et forskriftsarbeid uten tillit og faglig forankring
NHO Geneo mener forskriften bygger på et kunnskapsgrunnlag og en virkelighetsbeskrivelse som bransjen ikke kjenner seg igjen i – og som ikke har tillit i sektoren.
– Departementet sier de ønsker ro i sektoren. Men denne forskriften vil bidra til det motsatte. Den gir mer makt til kommunene, og ignorerer både faglige innspill fra de private barnehagene og politiske føringer. Det er et brudd med utredningsinstruksen på flere punkter, sier Sølsnæs.
– Vi trenger et regelverk som gir trygghet og utvikling
– Over 130.000 barn går i private barnehager, og halvparten av barnehagene i Norge er private. Likevel utvikler vi oss i retning av stadig større kommunalisering. Å overføre hele tilbudet til kommunene vil koste samfunnet 6 milliarder kroner – uten at det gir bedre barnehager. Forskriften slik den foreligger er et barnehageforlis, sier Sølsnæs.
Høringssvaret fra NHO Geneo er laget av Ekspertutvalg for finans i samarbeid med administrasjonen. Ekspertutvalget består av finansdirektørene i Læringsverkstedet, FUS, Norlandia Barnehagene og Espiragruppen.
