Fra venstre: Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris, Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, Bård Hoksrud (Frp), Helene Harsvik Skeibrok, nestleder i Fagforbundet, Tone W. Trøen (H) og Karl Kristian Bekeng (Ap), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: NHO Geneo/Emma Egedal Nilsen.
Under Arendalsuka 2025 samlet Altinget politikere, helseaktører og partene i arbeidslivet til debatt om private aktørers rolle i helsevesenet. Spørsmålet er om de sees på som en nødløsning, eller som en del av planen?
På Altingets Grandscene i Arendal møttes Karl Kristian Bekeng (Ap), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, stortingsrepresentant Tone W. Trøen (H), stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp), Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris, Helene Harsvik Skeibrok, nestleder i Fagforbundet og Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, til debatt om private helseaktørers rolle i norsk helsetjeneste.
– Vi kan være en del av beredskapen, delta i utdanningsløpet for helsepersonell og bidra til å få ned køene ytterligere. Men det må være langsiktige avtaler, ikke kortsiktige nødløsninger, sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, fra scenen.
Aleris-direktør Anita Tunold understreket at private aktører allerede har vist at de kan levere like gode tjenester som det offentlige, men at kapasiteten ikke brukes fullt ut.
– Mens vi private ofte ikke har lang ventetid og ledig kapasitet, må pasienter vente opptil to år i det offentlige. Da ender mange med å betale selv eller bruke helseforsikring. Det bidrar til todeling, og kunne vært unngått dersom kapasiteten ble brukt, sa Tunold.
Debatten engasjerte. Fra venstre: Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris, Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, Bård Hoksrud (Frp), Helene Harsvik Skeibrok, nestleder i Fagforbundet, Tone W. Trøen (H) og Karl Kristian Bekeng (Ap), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.
Uenige om Ventetidsløftet
Flere av debattens deltakere pekte på at private aktører i liten grad har fått en reell rolle i Regjeringens Ventetidsløftet.
– Det er færre avtaler med private i juni 2025 enn i juni 2024. Av de kontraktene som er inngått med private i forbindelse med Ventetidsløftet, er bare to langsiktige og varer utover valgdagen, påpekte Bekkemellem.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) var uenig i kritikken.
– Vi er ikke ferdige med Ventetidsløftet. Vi har allerede fått ned ventetidene med 14 dager på ett år, og skal videre ned. Det viktigste er at vi investerer i teknologi og medisinsk utstyr som frigjør tid for helsepersonell, sa han.
Bekeng møtte imidlertid motargumenter fra flere i panelet.
– Det er mange pasienter som fortsatt står i kø i månedsvis. Når regjeringen ikke ville bruke ledig kapasitet, blir resultatet at folk må vente i seks, ni eller tolv måneder på en operasjon. Det er ikke holdbart, sa Bård Hoksrud (Frp).
Høyres Tone Trøen mente at situasjonen rammer både pasienter og samfunnsøkonomien.
– Ærlig talt, det er utrolig mange pasienter som venter i to-tre år på behandling. I mellomtiden betaler staten milliarder i sykepenger. Om vi kan flytte midler til behandling som får folk raskere tilbake i jobb, burde det være en selvfølge.
Bekkemellem advarte mot kortsiktigheten i regjeringens bruk av private.
– Det vi har sett er små, kortvarige avtaler, noen på bare 20 pasienter, og i flere tilfeller er de knapt brukt. Private helseaktører kan ikke være en søppelkasse for det offentlige. Skal vi bidra på ordentlig trengs det langsiktige avtaler som gir trygghet for både ansatte og pasienter.
Pasientene først
Trøen mente at private må brukes mer målrettet for å hjelpe pasienter som venter lengst.
– Jeg vil heller at offentlig prioriterte pasienter får behandling hos private på statens regning, enn at det er de med størst lommebok eller helseforsikring som kjøper seg frem, sa Trøen.
Hoksrud gikk enda lenger.
– For oss handler det om pasienten. Vi må bruke ledig privat kapasitet. Mange pasienter venter både seks, ni og tolv måneder på operasjon. Det er ikke holdbart, sa han.
Karita Bekkemellem og Bård Hoksrud (Frp).
Bekeng advarte mot å bygge en todelt helsetjeneste.
– Tryggheten i den norske modellen er at du blir vurdert etter helsebehov, ikke lommebok eller yrkesstatus. Det kan vi ikke rokke ved, sa han.
Nestleder i Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok, minnet om at det i bunn og grunn handler om knapphet på arbeidskraft.
– Det er ikke slik at private bringer inn en helt ny arbeidsstokk. Det er det samme helsepersonellet vi alle konkurrerer om. Da må vi ha kontroll på prioriteringene, og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår, ellers klarer vi ikke å rekruttere nok folk fremover.
Fritt behandlingsvalg tilbake på bordet?
Et annet stridstema var ordningen fritt behandlingsvalg, som ble avviklet av regjeringen i 2023. Hoksrud åpnet for å gjeninnføre og utvide ordningen, mens Bekeng mente at ordningen verken reduserte ventetider eller ga mer effektiv behandling.
Bekkemellem dro frem pasientgrupper innen rus og psykiatri som særlig tapere av at Fritt behandlingsvalg ble avviklet.
– Vi møter mennesker som har mistet et kontinuerlig behandlingstilbud. Mange av de aller svakeste pasientene står nå uten et reelt tilbud på grunn av at Fritt behandlingsvalg ble avviklet, sa NHO Geneo-direktøren.
Debatten ble ledet av Silje Sjursen Skiphamn, nisjeredaktør for Altinget Helse.
Uenighet, men også vilje til samarbeid
Debatten viste tydelige uenigheter, men også noen fellesnevnere. Alle partene var enige om at pasientenes behov må stå i sentrum, men hvordan samarbeidet mellom offentlig og privat sektor skal se ut, ble de ikke enige om.
– Vi må slutte å snakke om offentlig eller privat. Det er én helsetjeneste, og den skal løse utfordringene sammen, slo Bekkemellem fast.
