28 år etter forrige gang, la i går finansminister Jens Stoltenberg frem regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2025. Under finner du de viktigste sakene for din bransje.
Regjeringens forslag ble lagt frem av finansministreren 15. mai. Budsjettproposisjonen bærer preg av at det meste brukes på økt støtte til Ukraina og for å dekke Norgespris på strømregningen. Likevel er det noen områder hvor NHO Geneos medlemesbedrifter påvirkes.
Nå skal budsjettforslaget forhandles i Stortinget med Sosialistisk Venstreparti og et Senterparti som tidligere i år trakk seg ut av regjering. Det kan bety både endringer og et dyrere budsjett. Dette er et utsnitt av de foreløpig viktigste sakene som påvirker din bransje.
Fra Helse- og omsorgsdepartementet:
- Uavhengig av syn på norsk tilknytning til EU, er det bred enighet om at Norge er helt avhengig av et internasjonalt helsesamarbeid. Det lærte vi av koronapandemien, og derfor har myndighetene begynt å øke Norges helseberedskap for å være klar for nye kriser. NHO Geneo mener det er urovekkende at man reduserer innsatsen på helsesamarbeid med EU, og har ved tidligere anledninger også kritisert dette, påpeker Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
- I en tid der vi vet at presset på helsetjenestene øker, samtidig som produktiviteten synker, er det påfallende at regjeringen vurderer at det er mindre behov for digital samhandling, og finner grunnlag for å redusere helseteknologiordningen. Vi stiller oss undrende til dette, sier næringspolitisk direktør i NHO Geneo, Reidar Holst Christensen.
Barne- og familiedepartementet:
Den økte bevilgningen til privat barnevernstjenester forklares slik:
«Det forventes nå at flere barn vil ha behov for institusjonsplassering også i 2025. Kapasiteten i Bufetats egne institusjoner er krevende å skalere til endringer i aktivitet på kort sikt. De fleste av plasseringene må anskaffes fra private når aktiviteten øker, noe som i hovedsak betyr flere enkeltkjøp. (…) Prisene på tiltak fra private leverandører har økt i senere år. Prisene er nå høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Regjeringen ønsker et langsiktig og betydelig innslag av ideelle aktører, men det vil også være behov for private kommersielle aktører i statlig barnevern i tiden fremover. Det skal derfor legges til rette for at aktørene kan bygge langsiktig kapasitet, for å nå de overordnede målene om å ivareta bistandsplikten, øke beredskapen og bedre kostnadskontroll.»
- NHO Geneo har i lang tid advart mot regjeringens barnevernspolitikk, der fjerning av gode og velfungerende tilbud fra private aktører har vært viktigere enn å sikre at bistandsplikten i barnevernet har overfor sårbare barn og unge har vært prioritert. Det er bra at regjeringen retter seg etter blant annet Riksrevisjonens slakt av denne politikken, og nå innser at private aktører må være med om vi skal garantere at alle barn og unge som trenger det, får et godt tilbud fra barnevernet, sier Reidar Holst Christensen.
- Det er positivt at det bevilges 520 millioner kroner til kjøp av private barnevernstjenester, men vi er redd dette ikke er tilstrekkelig for å ivareta også det økonomiske etterslepet etter snart fire år med en politikk som har fått katastrofale følger for noen av de mest sårbare barna i samfunnet, sier Christensen.
Kunnskapsdepartementet:
Det kom ingen saker i RNB som er særlig viktige for barnehagebransjen.
Tidligere denne uken ble det enighet på Stortinget om endringer i barnehageloven. Der ble det blant annet enighet om en utvidet søknadordning for pensjon i private barnehager. Bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo, Torbjørn Sølsnæs, kommenterer følgende om RNB:
- Det er ikke lagt inn noen midler til søknadsordningen for pensjonstilskuddet til private barnehager. Dette betyr at den pågående underfinansieringen ikke vil bli tatt tak i heller for 2025, og stiller enda sterkere krav til hva Stortinget nå skal vedta rundt endringer i barnehageloven.
Kommunaldepartementet:
- Kommunene får stadig økt ansvar for helse- og velferdstjenester til befolkningen, blant annet som en konsekvens av nedbygging av kapasitet i spesialisthelsetjenestene og lange ventetider til nødvendig behandling. Det har i lang tid vært et etterslep i bevilgningene til kommunene, og det er bra at kommunene får en økning på mellom 4,2 og 4,9 mrd i RNB, kommenterer Christensen.
- Samtidig er NHO Geneo bekymret over at kommunene får dette i frie midler, som ikke er øremerket ivaretakelse av helse- og omsorgsansvaret. Når regjeringen samtidig foreslår å redusere investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, og vi vet at det er svært mange eldre personer med alvorlige psykiske lidelser og utviklingshemminger som ikke får helt nødvendige omsorgstilbud, mener vi at regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre fra kommunene, sier Christensen.
Helse og velferd:
Utprøving av kommunal nettlege:
- NHO Geneo ser positivt på regjeringens satsing på digitale helsetjenester, inkludert den foreslåtte bevilgningen på 50 millioner kroner i 2025 for utprøving av kommunal nettlege i inntil 20 kommuner. Vi vil imidlertid understreke viktigheten av at denne digitale tjenesten ikke påfører ytterligere belastning på fastlegene, som allerede opplever stor arbeidsbelastning. Private helseaktører har både kapasitet og kompetanse til å tilby slike digitale tjenester. Ved å involvere private aktører vil kommunene sikre kvalitetssikrede tjenester uten å måtte investere betydelige ressurser i utvikling og drift av egne digitale løsninger. Dette samarbeidet vil bidra til å avlaste fastlegene og sikre at pasientene får rask og effektiv tilgang til helsehjelp, sier fagdirektør Martin Langaas.
Økning i ALIS-tilskuddet:
- NHO Geneo støtter regjeringens forslag om å øke ALIS-tilskuddet med 27 millioner kroner i 2025. Vi mener imidlertid at det er nødvendig med ytterligere tiltak for å adressere den kritiske mangelen på LIS1-stillinger. Mange nyutdannede leger må i dag vente i lang tid før de kan begynne sin spesialistutdanning, noe som forsinker rekrutteringen til fastlegeyrket. Private aktører kan spille en viktig rolle i å løse dette problemet. Ved å åpne for at private legekontorer og klinikker kan tilby LIS1-stillinger, kan man øke kapasiteten i spesialiseringsløpet og sikre at flere leger kommer raskere i gang med sin utdanning, sier bransjedirektør Torbjørn Furulund.
- Videre bør arbeid som allmennlege på private klinikker og sykehus godkjennes som tellende tjeneste i ALIS-løpet, på lik linje med arbeid på fastlegekontor eller legevakt. Dette vil styrke rekrutteringen til fastlegeyrket og bidra til å løse kapasitetsutfordringene i helsetjenesten, sier Furulund.
Kiropraktorbehandling:
- NHO Geneo er positive til at regjeringen har besluttet å videreføre folketrygdfinansiering for kiropraktorbehandling, men vi er skuffet over at refusjonssatsen er redusert til en symbolsk sum på 4 kroner per konsultasjon. Denne summen dekker verken merarbeidet knyttet til rapporteringsplikten av helsedata eller deltakelse i tverrfaglige samarbeidsmøter med pasienters fastlege, sier Martin Langaas.
- Som primærhelseaktører kan pasienter oppsøke kiropraktorer direkte uten henvisning, og de kan utrede, behandle og henvise videre. Dette avlaster fastlegeordningen og sikrer rask hjelp til pasienter. For å sikre tilgjengelighet og kvalitet i kiropraktorbehandlingen, bør refusjonsordningen styrkes med høyere takster. Dette vil bidra til å opprettholde et viktig tilbud for pasienter med muskel- og skjelettplager og redusere presset på fastlegeordningen, slår Langaas fast.
Legemiddelindustrien (LMI):
Manglende samfunnsperspektiv:
- Det er påfallende at regjeringen skriver at Norge har lavere yrkesdeltakelse i aldersgruppen 40-59 år sammenlignet med andre land, og at for mange unge mottar helserelaterte ytelser. Regjeringen går så langt som å presisere at siden arbeidsledigheten er lav må økt deltagelse komme fra grupper som i dag står utenfor arbeidsmarkedet, dersom regjeringen skal nå sitt eget mål om å øke andelen sysselsatte. Det er påfallende at regjeringen samtidig ikke ønsker å legge et slikt perspektiv til grunn i helsetjenesten. Regjeringen kan ikke tale med to tunger, sier Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i LMI.
Kontroll på blåreseptordningen:
- Regjeringen foreslår å nedjustere bevilgningen til legemidler finansiert over folketrygden, fordi utgiftene ser ut til å bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Dette viser at det er god kontroll på blåreseptordningen i dag, og ikke behov for ytterligere innstramninger i form av anbud. Dette bidrar kun til å svekke legenes verktøykasse, og er overflødig gitt den gode kostnadskontrollen staten allerede har, sier Skymoen.
Positiv vaksinenyhet:
Det ser ut til å bli lik egenandel for vaksine og vaksinasjon mot pneumokokk og korona i hele landet i voksenvaksinasjonsprogrammet. Satsen for egenbetaling blir fastsatt i en veileder for vaksinasjonsprogrammet. Opprinnelig var det opp til hver kommune å avgjøre satsen, innenfor en ramme på 25 % av utgiftene til vaksine og vaksinasjon, sier Skymoen.
LMI har også kommet med sine kommentarer i denne saken til MedWatch.
Melanor:
- Melanor ser ingen betydelige endringer i investeringer innenfor medisinsk utstyr. Dette til tross for at teknologi og innovasjon er kjente innsatsfaktorer for å avlaste helsepersonell og øke produktiviteten i helsetjenesten, sier Catherine Capdeville, næringspolitisk direktør i Melanor.
