Jan Ivar Nygårdsvold Ingebrigtsen, daglig leder i Melanor. Foto: Daniela Tufteland (Melanor)
Nå skal de regionale helseforetakene investere minst 3 milliarder årlig på nytt medisinskteknisk utstyr og KI-løsninger. Melanor mener dette er et gjennomslag for medlemmene, men advarer mot manglende kriterier og kunnskapsgrunnlag.
13. januar presenterte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sine ambisjoner for helsetjenesten frem mot 2030. Dagen etter mottok de regionale helseforetakene regjeringens oppdragsbrev. Her slås det fast:
«De regionale helseforetakene skal sikre at det i perioden 2026-2029 brukes minst 3 mrd. kroner årlig på nytt medisinskteknisk utstyr (MTU) og KI-løsninger i spesialisthelsetjenesten».
– Dette er gledelige nyheter for våre medlemmer, pasienter, helsepersonell og helsetjenesten i Norge. Investeringer i medisinsk utstyr og helseteknologi er avgjørende for at Norge fortsatt skal ha en helsetjeneste i verdensklasse, med god pasientbehandling, godt arbeidsmiljø og en mer effektiv helsetjeneste, sier Jan Ivar Nygårdsvold Ingebrigtsen, daglig leder i Melanor.
I helsetalen anerkjente Vestre den viktige rollen til Melanors medlemmer og understreket verdien medisinsk utstyr og helseteknologi har for kortere ventetider, bedre kvalitet og økt produktivitet.
– Innovasjonstakten må opp, investeringstakten må opp og implementeringstakten må opp, sa Vestre.
Melanor-sjefen er positiv til signalene som nå sendes, men etterlyser en felles forståelse for hvordan investeringen skal gjennomføres og måles.
– At helseministeren setter føringer for investering og implementering er godt nytt. Samtidig mangler det klare kriterier for hvilke løsninger som skal prioriteres og hvordan effekten skal måles i praksis, sier Nygårdsvold Ingebrigtsen.
Cathy Capdeville, næringspolitisk direktør i Melanor, er enig og peker på behovet for et bredt kunnskapsgrunnlag.
– Effektivisering og modernisering av helsetjenesten kan gjøres på mange måter. Vi må kartlegge og analysere hvilke løsninger som er best for å oppnå målene i Norge, og vi må sikre et bredere kunnskapsgrunnlag for innsatsfaktoren medisinsk utstyr og helseteknologi. En offentlig utredning (NOU) kan være et godt verktøy, sier Capdeville.
Både Nygårdsvold Ingebrigtsen og Capdeville understreker at Melanor og medlemmene står klare til å bidra.
– Endringene krever tydelige kriterier, dialog og samarbeid. Vi og våre medlemmer står klare til å bidra, sier Nygårdsvold Ingebrigtsen.
Også Karita Bekkemellem, adminstrerende direktør i NHO Geneo er klar på at vi trenger en langsiktig plan for å få fart på investeringene.
– Investering i medisinsk utstyr og teknologi er avgjørende for å øke produktiviteten og sikre bedre pasientbehandling. Men når sykehusene kun kan planlegge årlige budsjetter, er det vanskelig å ta ut de fulle gevinstene, sier Bekkemellem.
– Skal vi realisere gevinstene, må det etableres flerårige investeringsløp og større forutsigbarhet for leverandørene. Vi trenger også tydeligere føringer for hvordan helseforetakene faktisk skal frigjøre tre milliarder kroner hvert år fram til 2030 innenfor allerede pressede budsjetter.
Bekkemellem er tydelig på at det er behov for klare kriterier for prioritering når det skal investeres i medisinsk utstyr og teknologi.
– Vi ønsker å være med på å løse dette. Derfor ønsker vi en tett og løpende dialog med både regjeringen, de regionale helseforetakene, fagmiljøer og profesjonene som jobber i vår felles helse- og velferdstjeneste. Målet må være å sikre felles forståelse, bedre prioriteringer og mer treffsikre beslutninger, sier hun.
Lovende budskap i årets oppdragsdokumenter: – Forventer handling
