Bransjedirektør for helse og velferd i NHO Geneo, Torbjørn Furulund, er glad for at Riksrevisjonen peker på de samme utfordringene i barnevernet som NHO Geneo. Foto: NHO Geneo
I en ny rapport kommer Riksrevisjonen med kraftig kritikk av barnevernet. - Dette har vi advart mot i alle budsjetthøringer siden 2022, svarer NHO Geneo.
24. april la Riksrevisjonen frem sin nyligste rapport "Årsaker til utfordringer i barnevernet". Her kommer de med sin nest sterkeste kritikk til Barne- og familiedepartementet og barnevernstjenesten. Blant annet slår rapporten fast at utfasing av kommersielle aktører i barnevernet er en av grunnene til den kraftige økningen i brudd på bistandsplikten.
- Riksrevisjonen kommer med til dels knusende kritikk av barnevernet og brudd på bistandsplikten. Årsakssammenhengene er sammensatte og skyldes flere forhold, men det er særlig ett forhold som ikke kan unnskyldes med mangel på penger eller kompetanse, og det er det faktum som Riksrevisjonen selv påpeker i rapporten: at Stortingsflertallet og regjeringen har latt ideologi gå foran fag i flere år med vedtak om utfasing av kommersielle aktører i institusjonsbarnevernet, sier Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse og velferd i NHO Geneo.
- Regjeringen har ikke lyktes med politikken sin, ettersom det ikke har vært mulig å erstatte private aktører slik man trodde. Private gir ulike bidrag til barnevernstjenesten, og det er ikke automatikk i at man bare kan vedta at en sektor skal overta oppgavene fra en annen sektor, påpeker han.
Fram til 2022, har det vært en generell nedbygging av kapasitet i institusjonsbarnevernet, inkludert private aktører. I årene videre mot 2025, har regjeringen ført en politikk for å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet og bevilget over en halv milliard kroner til dette formålet. Dette har ført til en mangel på både akutt- og langtidsplasseringer i barnevernet, flere enkeltkjøp og en kraftig økning i brudd på bistandsplikten.
- NHO Geneo har advart mot en reduksjon i kapasitet i barnevernet og utfasing av private aktører i samtlige budsjetthøringer Stortinget siden 2022. Regjeringen har forholdt seg til reduserte henvendelser i pandemiårene som grunnlag for sine beregninger av behov i barnevernet. Det er åpenbart at redusert kapasitet i barneverntjenesten, slik som pandemistengte kontor, førte til færre henvendelser. Men antall barn med behov var ikke endret, slår næringspolitisk direktør i NHO Geneo, Reidar Holst Christensen, fast.
Når Bufetat ikke oppfyller bistandsplikten, blir samarbeidet mellom Bufetat og kommunalt barnevern krevende. Dette har blitt forsterket av utfasing av private aktører, som tidligere kunne tilby nødvendige plasser.
- En større andel av barna i barnevernet har store og sammensatte problemer, noe som gjør det vanskeligere å tilby forsvarlige plasseringstiltak uten tilstrekkelig kapasitet. Private aktører har de siste 30 årene bygget opp spisskompetanse på å gi gode og forsvarlige tilbud til barna med de mest komplekse behovene. Utfasing av private aktører har rammet disse barna spesielt hardt, sier Christensen.
I oktober 2025 skal et offentlig utvalg legge frem sine forslag for å se på oppgaveorganiseringen i det statlige barnevernet.
- Vi er spente på hva utvalget kommer til å foreslå, men vi mener det er gode muligheter for bedre organisering, i samråd med private aktører, som kan svare opp en del av anbefalingene Riksrevisjonen kommer med i sin rapport, konkluderer Torbjørn Furulund.
Les Riksrevisjonens rapport her.
