Fra venstre: Ola Eloranta (NHO Geneo), Pål Lillebø (MDCO), Venke Sørlie (Norlandia Skyttelveien barnehage), Per Helge Fagermoen (Volvat Medisinske Senter), Kirsti Nyhus (AbbVie Norge) og Tommy Andreassen (Brumunddal legesenter). Foto: Erik Kraft/Kraftwork Photo and Film.
Under NHO Geneos årskonferanse delte medlemsbedrifter konkrete løsninger på hvordan vi kan redusere sykefravær, forebygge utenforskap og styrke folkehelsen. Fra digitale helsetjenester til trening på jobb – her er noen av løsningene:
Det finnes ingen enkel fasit på hvordan vi får ned sykefraværet. Derfor utfordret vi fem medlemsbedrifter til å pitche sine løsninger.
Pål Lillebø, konsernsjef i bedrifthelsetjenesten MDCO, pekte på hvordan en digital legetjeneste fra kl. 07 til 22, mandag til søndag, kan forebygge sykefravær. Han fremhevet også betydningen av risikovurdering og at ledere følger opp sine ansatte.
Venke Sørlie, daglig leder i Norlandia Skyttelveien barnehage, fortalte om ukentlige samtalegrupper med relasjonsterapaut for ansatte, hvor de snakker om triggere og følelser for å gjøre «ryggsekken lettere».
– Min lederfilosofi bygger på tillit, tydelighet og målrettet samspill. Når du virkelig ser folk, skaper det trygghet. Og for meg er trygghet nøkkelen til lavt sykefravær og høy livsmestring, sa Sørlie.
Per Helge Fagermoen, administrerende direktør i Volvat Medisinske Senter, minnet om at sykefravær handler om mennesker, ikke statistikk.
– Vi må ha fleksibilitet i hvordan vi stiller opp for folk, både i vår bedrift og i samfunnet, sa Fagermoen.
Han var tydelig på at private aktører bidrar med kortere ventetid, raskere hjelp og mindre belastning på helsesystemet.
Kirsti Nyhus, daglig leder i AbbVie Norge, oppfordret til å se på legemidler med nye øyne.
– Det finnes masse gode behandling som vi bruker i for liten grad, fordi myndighetene mener det er for dyrt, sa Nyhus.
– Norge har behov for den verdien mennesker med sykdom kan bidra med i arbeidslivet, hvis de bare får muligheten, la hun til.
Tommy Andreassen, allmennlege og daglig leder ved Brumunddal legesenter, minnet om at 22% av alle legekonsultasjoner ender med sykefravær.
– Det er ganske kostbart, kanskje den mest kostbare medisinen jeg forvalter. Og det er en medisin full av bivirkninger, sa Andreassen.
Han fremhevet ITS-metodikk og kognitiv terapi med jobbfokus som dokumenterte tiltak.
Foto: Erik Kraft/Kraftwork Photo and Film.
Trening på jobb – luksus eller lønnsomhet?
Forebygging er en nøkkel til lavere sykefravær. Sondre Gravir, administrerende direktør i SATS slo et slag for fysisk aktivitet.
– Aktive ansatte er mer produktive, har lavere sykefravær, og trives bedre på jobb. Det å legge til rette for aktivitet også i arbeidstiden, det er ikke luksus – det er lønnsomhet, sa Gravir på scenen.
Han pekte på at 60% av voksne i Norge nå defineres som overvektig, og at psykiske helseplager, samt muskel- og skjelettplager er hoveddrivere bak uføretrygd og sykefravær.
– Det å være aktiv er det viktigste man kan gjøre for å unngå muskel- og skjelettplager. Vi må legge til rette for at folk kan leve et aktivt liv, fra barnehagen og hele veien gjennom arbeidslivet, sa Gravir.
Dette mener han alle må bidra til, også arbeidsgivere gjennom tilrettelegging.
– Det viktige er at arbeidsgivere signaliserer at det er ok å bruke litt av arbeidstiden til å være aktive. Vi ser det i statistikken: Det gir lavere sykefravær, turnover, og høyere medarbeidertilfredshet, sa Gravir.
Sondre Gravir, administrerende direktør i SATS. Foto: Erik Kraft/Kraftwork Photo and Film.
Fra trivsel til folkehelse: betydningen av tidlig innsats i barnehagen
Barns trivsel er også en nøklene til god folkehelse. Pia Paulsrud, fag- og kvalitetsdirektør i Espira Kunnskapsbarnehagen, løftet betydningen av tidlig innsats i barnehagen:
– Opp mot 10% av alle barn trives ikke så godt i barnehagen. Det bør vi være veldig opptatt av, sa Paulsrud fra scenen.
Hun understreket at trivsel i barnehagen er en helsefremmende faktor.
– God folkehelse, det starter i barnehagen. Og en god barndom, det varer hele livet, sa hun.
Paulsrud oppfordret til større satsnings på barnehagen og trivsel, dialog med barna og tett samarbeid med foreldre og andre tjenester.
– Vi må snakke med barna om hvordan de har det, for da får vi overraskelser, avsluttet Paulsrud.
Pia Paulsrud, fag- og kvalitetsdirektør i Espira Kunnskapsbarnehagen. Foto: Erik Kraft/Kraftwork Photo and Film.
Helse som investering: hvordan behandling av øyesykdommer styrker folkehelsen og økonomien
Øyesykdommer rammer hundretusener og har store samfunnskostnader. Norges blindeforbund anslår at mellom 340 000 og 450 000 personer lever med nedsatt syn i Norge, og at 70% av de over 70 år får grå stær.
Fra bioteknologiselskapet Roche fikk vi høre hvordan moderne behandling av øyesykdommer gir bedre livskvalitet og økonomiske gevinster. På scenen stod Kristoffer Andersen, Healthcare System Partner, sammen med kommunikasjonsrådgiver Torjus Løkken.
– Bare i fjor var det godt over 10 000 nordmenn som mottok og potensielt hadde nytte av vår behandling, som kan ha generert en samfunnsøkonomisk gevinst på 55 millioner kroner. Gevinsten oppstår når pasientene kan jobbe litt lenger, delta i frivillig arbeid og kjøpe turutstyr. Den effekten kan du regne om til omtrent 84 norske sykepleiere, sa Løkken.
Han avsluttet med et tydelig budskap:
– Skal helse konkurrere med forsvar, justis og andre områder i årene som kommer, må vi som bransje være stolte av det vi driver med, vise at helse er en investering med implikasjon for pasient, for samfunn og for totalberedskap, avsluttet Løkken.
