Administrerende direktør i Legemiddelindustrien, Leif Rune Skymoen, i prat med næringsminister Cecilie Myrseth (Ap). Foto: LMI
– Å få på plass en katapult for legemidler ville vært en liten investering med store ringvirkninger. At regjeringen ikke har bevilget de få millionene som trengs er en tapt mulighet, sier Larsen i Legemiddelindustrien (LMI).
I Hurdalsplattformen lovet regjeringen å etablere en helsekatapult. Løftet ble senere gjentatt i Veikart for helsenæringen, og SIVA fikk i oppdrag å utrede hvordan helsenæringen kan få nytte av katapultordningen – blant annet gjennom et eget senter for legemiddelproduksjon. Utredningen viste tydelig at det ikke er mulig å starte arbeidet uten friske midler fra regjeringen.
– Regjeringen lover, men leverer ikke. Det er snakk om noen få millioner som kunne gjort en enorm forskjell. En utlysning til en helsekatapult ville bidratt til å tette hullet i verdikjeden og bygge en mer helhetlig legemiddelindustri i Norge, sier Monica Larsen i LMI.
En liten investering – store ringvirkninger
Norge har et etablert og internasjonalt anerkjent miljø innen radiofarmasi, og aktører som Thor Medical, Syklotronsenteret, Bayer og GE Healthcare stod klare til å bygge videre på norsk kompetanse for å utløse mer produksjon av legemidler i Norge.
– Industrien har gjort sin del av arbeidet. Kompetanse og industripartnere er på plass. Det trengs bare startfinansieringen fra regjeringen for å komme i gang med infrastruktur. Det er skuffende at regjeringen ikke ser verdien i å investere i en av våre mest høyproduktive næringer, sier Larsen.
Norsk helseindustri eksporterer allerede varer for over 22 milliarder kroner årlig, hvor over 70 prosent kommer fra legemiddelindustrien. Likevel må norske oppstartsbedrifter i dag hente produksjonskapasitet i utlandet – noe som svekker både verdiskaping og beredskap her hjemme.
– En helsekatapult kunne endret dette ved å tilby sertifisert infrastruktur, regulatorisk ekspertise og produksjonsstøtte, sier Larsen.
Europa satser – Norge står stille
Mens resten av Europa satser tungt på helse som en viktig vekstindustri, velger Norge å stå på stedet hvil. EU bygger nå opp konkurransekraft og beredskap i egen helseindustri gjennom målrettede investeringer og partnerskap. Dette er blant annet et svar på Draghi-rapporten som kom i fjor høst og kommisjonens egen satsing på livsvitenskap og legemiddelindustri. Det er også en reaksjon på usikkerhet om toll og handel.
Gjennom «Critical Medicines Act» vil landene i EU sikre bedre beredskap, kortere forsyningskjeder og økt produksjonskapasitet. Det vil redusere avhengigheten av tredjeland og samtidig sikre europeisk konkurransekraft. Verktøykassen er fylt med økonomiske insentiver: Statlig støtte, skattefordeler, gunstige lån og nye statsstøtteregler. Dette skjer parallelt med EUs «Competitiveness Compass», som peker på legemiddelproduksjon som et av EUs tre hovedsatsingsområder for fremtiden.
– Nå posisjoneres det internasjonalt for hvor fremtidens produksjon skal skje. Vi risikerer at eksisterende produksjon i Norge forsvinner ut, og at vi ikke får på plass ny etterspurt produksjonskapasitet. Norske bedrifter trenger de samme incentivene samtidig som i EU. Med det statsbudsjettet regjeringen har lagt fram vil de istedenfor tape konkurransekraft, sier Larsen.
Les mer om reaksjoner fra LMI på forslaget til statsbudsjett her:
