Tidlig innsats og samarbeid: Nøkkelen til en trygg og god oppvekst

Hvordan kan vi sikre en trygg og god oppvekst for barn og unge i en tid med økende psykiske helseplager, sosial ulikhet og nye komplekse utfordringer? Dette var blant spørsmålene som ble stilt under NHO Geneos oppvekstkonferanse på Næringslivets Hus på Majorstuen i Oslo. 

Tverrsektoriell samhandling som forutsetning

– Oppvekstfeltet er spredt over mange sektorer og departementer. Det gjør det krevende å gi helhetlig støtte til barna som trenger det mest, sa Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO.

Hun løftet frem behovet for bedre samordning mellom barnevern, skole, helsetjenester og kommuner – og understreket barnehagenes rolle som første fellesarena for barn.

– Tidlig innsats handler ikke om å gjøre ting raskt, men om å gjøre det riktig tidlig, sa Hauglie.

Barnehagenes rolle under press

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, rettet søkelyset mot barnehagenes utvikling og utfordringer, og advarte mot en økende nedbygging av tilbud og politisk retorikk som svekker tilliten til sektoren.

– Hvis vi satte barn og unges beste først i alle politiske vedtak, ville kostnadsbildet sett helt annerledes ut, sa hun.

– Barnehagene er mulighetenes arena, både for barna og for de ansatte, understreket Bekkemellem.

Hun pekte også på betydningen av private aktørers bidrag til utviklingen av barnehagesektoren, og advarte mot å redusere mangfold og kapasitet i tilbudet.

Ulik kvalitet har konsekvenser

Førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo, Ratib Lekhal, advarte mot store kvalitetsforskjeller i norske barnehager. Han viste til forskning som tyder på at barn fra familier med lav utdanning i noen tilfeller profiterer mindre på barnehage enn barn fra mer ressurssterke hjem dersom kvaliteten er lav.

– Vi overlater for mye ansvar til barna selv. Det er ikke treåringenes ansvar å be om å bli lest for, sa Lekhal. 

– Gode barnehager beskytter mot negativ utvikling. Barnehager med lav kvalitet kan faktisk bli en ekstra risiko, la han til.

Lekhal fremhevet at systematisk veiledning og profesjonsutvikling over tid gir bedre samspill, språkstimulering og læring.

Fakta og innsikt for bedre beslutninger

Heidi Aase, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, presenterte de nasjonale oppvekstprofilene – et verktøy som samler data fra ulike kilder som Ungdata, SSB og Elevundersøkelsen.

– Profilene gir kommunene innsikt i egne utfordringer og styrker, og gjør det mulig å sette inn riktige tiltak på riktig sted, sa Aase.

Hun pekte blant annet på økte psykiske helseplager blant ungdom og fremhevet betydningen av lokal innsats for integrering, inkludering og forebygging.

Et felles ansvar

 Konferansen samlet ulike stemmer, fra kommune, næringsliv, akademia og politikk, om et felles budskap: Barn og unges beste må løftes høyere på den politiske og faglige dagsordenen.

– Barnehager og skoler er ikke bare læringsarenaer. De er grunnlaget for samfunnsdeltakelse, likestilling og arbeidsliv i fremtiden, sa Hauglie.

– Vi klarer mer og bedre når vi jobber sammen, avsluttet hun.