– Melanor er svært positive til at et samlet Storting stiller seg bak støtten til Ukraina og deres forsvarskamp. Vårt innspill går på hvordan midlene kan brukes til å styrke Ukraina, samtidig som vi bygger opp Norges egen beredskap, forsyningssikkerhet og industri, sier Cathy Capdeville, næringspolitisk direktør i Melanor.
Norge har gjennom Nansen-programmet forpliktet seg til å støtte Ukraina med 85 milliarder kroner i 2026. Mesteparten går til militær støtte, men også til sivil og humanitær bistand. Disse midlene kanaliseres i stor grad til internasjonale initiativer og ukrainsk industri.
Capdeville peker på at norsk industri i liten grad har blitt involvert, til tross for høy kompetanse og leveringskapasitet.
– Ukraina har et vedvarende og pressende behov for ikke-dødelig militært materiell, i stor grad medisinsk utstyr. Norske leverandører kan levere det Ukraina trenger, fra medisinsk utstyr og beredskapsmateriell, til kompetanse, kapasitet og løsninger som redder liv, sier Capdeville.
To konkrete forslag
For å sikre at Norges støtte til Ukraina også styrker nasjonal beredskap og industriell konkurransekraft, foreslår Melanor at midler under kapittel 1750, i større grad kanaliseres til det norske leverandørmarkedet, og prioriteres i større grad i donasjonsordninger og anskaffelser.
– Vi oppfordrer Utenriks- og forsvarskomiteen til å ta aktivt ansvar for å sikre at norske leverandører får reell og operasjonell tilgang til midler knyttet til Norges militære støtte, sa Capdeville under budsjetthøringen.
Hun understreket at Melanor ikke ber om nye midler eller omfordeling fra andre formål, men at en mindre andel av eksisterende ramme allokeres til de foreslåtte tiltakene.
Melanor foreslår:
- At Stortinget ber regjeringen utarbeide mål for norsk industrideltakelse, i den militære delen av støtten til Ukraina for 2026.
- At det under kap. 1750, post 79 settes av inntil 150 millioner kroner til norske leverandører av ikke-dødelig militært materiell og medisinsk utstyr.
– Vi støtter regjeringens intensjon om fleksibel og rask støtte til Ukraina, men mener det er behov for tydeligere mekanismer for involvering av norsk leverandørindustri. Dette vil styrke Norges signalverdi, bidra til relevant støtte til Ukraina og samtidig utvikle norsk beredskap og innovasjonskraft, sier Capdeville.
Ønsker endringer i regelverket for Nansen-midlene
Også Jan Knoph, administrerende direktør i OneMed, ga innspill, og oppfordret Utenriks- og forsvarskomiteen om å endre regelverket for Nansen-midlene, slik at norsk industri kan få tilgang til midlene for leveranser til Ukraina.
– Vi ber ikke om mer penger, men om endring av postene, sa Knoph under budjetthøringen.
Knoph pekte på at skadebilde ved fronten i Ukraina har endret seg, der droner blant annet skaper ekstreme lemlestelser, som gir et stort behov for kvalitetsutstyr.
– Dette kan norsk industri og norske helseselskaper bidra med. Det vil være bra for soldatene, og for norsk beredskap og forsyningssikkerhet, sa Knoph.
