Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo. Foto: NHO Geneo/Emma Egedal Nilsen.
Norske pasienter må vente i gjennomsnitt 524 dager på tilgang til nye medisiner, viser ny europeisk rapport. Det er én måned lenger enn i fjor. NHO Geneo-sjef Karita Bekkemellem mener helseministeren jublet for tidlig.
Antallet dager norske pasienter måtte vente i 2023 var 493 dager. Da innkalte helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til krisemøte, og lovet bedring. I februar i år, gikk han ut i VG og jublet for at ventetiden for nye medisiner hadde gått ned.
Der tok han feil. Norske pasienter må nå vente én måned lenger sammenlignet med i fjor før nye medisiner blir tilgjengelige i Norge, etter godkjenning i EU. Det er lengre enn våre naboland Sverige (361 dager), Danmark (339 dager) og Finland (444 dager). Dette kommer frem i den ferske WAIT-rapporten for 2025, som kartlegger innbyggernes tilgang til nye innovative legemidler i europeiske land.
– Når ventetiden øker for tredje året på rad og en tredjedel av medisinene bare er tilgjengelige privat, er det ikke rart at pasientene føler seg sviktet. Her jublet helseministeren altfor tidlig og pynter på tallene, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Rekordlang ventetid og færre tilgjengelige medisiner
Rapporten viser at kun 64 av 173 nye legemidler med sentral godkjenning i EU er tilgjengelige i Norge. Det utgjør 37 prosent, en marginal økning fra 36 prosent i fjor, men fortsatt et fall fra 47 prosent i 2022.
I tillegg er 29 prosent av legemidlene kun tilgjengelige gjennom privat kjøp. Dette gjør Norge til det landet i Europa med flest medisiner som ikke er offentlig tilgjengelig.
– Det hjelper ikke at saksbehandlingstiden er redusert, når resultatet for pasientene er at de må vente enda lenger enn før. Det som betyr noe, er når medisinen faktisk blir tilgjengelig for dem som trenger den. Ofte er dette personer med alvorlige kreftdiagnoser eller sjeldne diagnoser, som ikke har tid til å vente over 500 dager, sier Bekkemellem.
Kreftmedisiner blir forsinket
Ventetiden har direkte konsekvenser for pasienter, særlig innen kreftbehandling.
– Kreft er en av de vanligste årsakene til sykefravær i arbeidslivet. Flere av de nye medisinene som forsinkes, retter seg mot ulike kreftformer. Flere av disse nye medisinene kan bidra til å folk raskere friske og tilbake i jobb. Når folk må vente stadig lenger på behandling, er det både uakseptabelt for den enkelte og økonomisk uansvarlig for samfunnet, sier Bekkemellem.
Lav pris, høy kostnad for pasienten
Et av hovedproblemene, ifølge Bekkemellem, er at norske myndigheter presser legemiddelprisene for hardt.
– Norge har blant Europas laveste legemiddelpriser, og det går dessverre på bekostning av pasientene. Vi må tørre å justere opp terskelverdien, som ikke har vært endret siden 2015, sier hun.
Bekkemellem peker på den politiske prioriteringen av «usikkerhet» i vurderingen av nye medisiner.
– I stedet for å gi sjeldne pasientgrupper tilgang til ny og banebrytende behandling slik de får i våre naboland, lar vi usikkerhet telle negativt og bli et argument for å utsette eller avslå medisinen. Det gir ingen mening, sier hun.
Kan endres med vilje
Bekkemellem mener helseministeren har et handlingsrom – og peker på revidert nasjonalbudsjett som en mulig anledning til å justere kursen.
– Hvis regjeringen virkelig mener alvor med å få folk ut av helsekøene, må de prioritere raskere tilgang til nye medisiner. Det er et konkret tiltak som både redder liv, sørger for at folk ikke havner tilbake i helsekøen og som sparer ressurser, avslutter hun.
Om rapporten:
WAIT-rapporten gjøres av analyseselskapet IQVIA på oppdrag fra den europeiske legemiddelindustriforeningen (EFPIA).
WAIT viser tilgang til nye innovative medisiner i 36 europeiske land. Årets rapport ser på tilgjengeligheten av 173 innovative legemidler som fikk sentral markedsføringstillatelse mellom 2020 og 2023 (dvs. en 4 års kohort). Merk dere at denne analysen omfatter kun nye virkestoffer, det vil si at indikasjonsutvidelser ikke er inkludert.
Selve analysen måler hvorvidt et legemiddel er tilgjengelig, hvor lang tid det tar før det blir tilgjengelig, og hvilke begrensninger som gjelder.
I Norge er dette data hentet fra Nye Metoder og DMP, godkjent per 5.januar 2025. Det vil si at alle beslutninger i 2024 er inkludert, og det gjelder alle metoder som har blitt tilgjengelig for pasient frem til denne dato.
