Hella Yngsdal, prosjektleder i Melanor, er tydelig på behovet for å se miljø, logistikk og beredskap i sammenheng.
For å nå klimamålene og sikre tilgang på medisinsk utstyr, må miljø, logistikk og beredskap ses i sammenheng. Det er Melanors anbefaling til leverandører og beslutningstakere i helsesektoren.
Klimaendringer er omtalt som den største globale helseutfordringen, ifølge verdens helseorganisasjon (WHO). Samtidig har pandemien og geopolitisk uro vist hvor sårbar helsesektoren er når forsyningskjedene svikter.
– I Norge må miljø, logistikk beredskap sees i sammenheng. Mange av målene og utfordringene er felles for både leverandørene og helsetjenesten, sier Hella Yngsdal, prosjektleder i Melanor.
Hun peker på fire felles behov:
Geopolitisk uro, råvaremangel og naturkatastrofer har betydning for tilgangen til produkter i det norske markedet. Melanor mener beredskapsnivået i Norge må styrkes.
– Norge har lite produksjon av medisinsk utstyr, og er dermed avhengig av internasjonale leverandører som er villige til å samarbeide. Samtidig representerer Norge kun 0,74% av det europeiske markedet. Det svekker vår forhandlingskraft, både under normale omstendigheter og i krisesituasjoner, sier Yngsdal.
Sykehusinnkjøp mottar i snitt bare 2,4 tilbud per anskaffelse. Yngsdal mener dette tyder på at det norske markedet ikke oppleves som attraktivt nok.
– Norske særkrav, blant annet innen logistikk, øker kompleksiteten og kostnadene for globale leverandører. Det svekker Norges posisjon i det internasjonale markedet, og dermed også den nasjonale beredskapen, sier Yngsdal.
Logistikk for medisinsk utstyr omfatter blant annet krav til frakt, emballasje, pakning, elektronisk samhandling og leveringsfrekvens.
Melanor har tidligere avdekket at det er krevende å være leverandør til spesialisthelsetjenesten i Norge. Særnorske krav på logistikkområdet fører blant annet til:
– Dagens logistikkbestemmelser har vært et hinder for å redusere miljøbelastningen i det norske markedet. Skal Norge nå målene, må vi bort fra norske og nordiske særkrav, har Jan Ivar Nygårdsvold Ingebrigtsen, daglig leder i Melanor, tidligere uttalt.
En rapport fra MedTech Europe viser hvordan Europa kan møte fremtidens krav til netto nullutslipp. På kort sikt peker de på tiltak innen standardisering, transport, avfallssortering og samarbeid på tvers av sektorer.
Yngsdal trekker fram to områder der Norge har størst potensial på kort sikt for å redusere de totale utslippene:
Mange leverandører har gjort store tilpasninger for å redusere egne utslipp og utviklet produkter som gir bedre pasientbehandling og avlaster helsepersonell. Likevel brukes slike produkter i mindre grad i Norge enn i andre land.
Yngsdal mener økt bruk av slike produkter er et miljøvennlig tiltak i seg selv, fordi de totalt sett kan redusere utslippene fra helsetjenesten.
– Alle ønsker en moderne og miljøvennlig helsetjeneste. Men uten å vurdere effekten av medisinsk utstyr som en innsatsfaktor i pasientbehandlingen, blir det en svært krevende øvelse. Vi må anskaffe og bruke moderne løsninger, avslutter Yngsdal.
Melanors bransjeundersøkelse om logistikk: Leverandørmarkedets utfordringer
Endringer i logistikkbetingelsene gir bedre rammer for medtek-leverandørene
