ViGØR Rehabiliteringssykehus etterlyser bedre offentlig-privat samarbeid: – Mens vi har ledige senger, ligger pasientene i korridorene
Publisert
Bård Flovik, direktør ved ViGØR Rehabiliteringssykehus, og Karen Eline Johansen, HR-ansvarlig ved ViGØR Rehabiliteringssykehus, gir Ola Eloranta, seniorrådgiver for politikk og kommunikasjon i NHO Geneo, og Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør i NHO Geneo, en omvisning. Foto: NHO Geneo/Emma Egedal Nilsen.
Under NHO Geneos besøk til ViGØR Rehabiliteringssykehus i Tromsø kom det tydelig frem at institusjonen har moderne fasiliteter og et sterkt fagmiljø av høy kvalitet. De ønsker å bidra, og etterlyser bedre offentlig-privat samarbeid.
ViGØR Rehabiliteringssykehus i Tromsø er det eneste rehabiliteringssykehuset i Nord-Norge og en av landets største institusjoner innen spesialisert rehabilitering for pasienter med nevrologiske, muskel- og skjelett-, revmatiske, kreftrelaterte tilstander, smerte, amputasjoner og hjertesykdommer.
Rehabiliteringssykehuset ble etablert av Adventistsamfunnet i 1952 som Nord-Norges Kurbad, og var lenge kjent som «Kurbadet». Etter å ha startet i Grønnegata i Tromsø sentrum, flyttet institusjonen i 1979 til nye lokaler på toppen av Tromsøya. I 1999 fikk senteret nye eiere, og i 2020 ble navnet endret til ViGØR Rehabiliteringssykehus for å reflektere bredden i deres spesialiserte rehabiliteringstilbud – med 12 godkjente sykehusplasser og fasiliteter for intensiv, tverrfaglig rehabilitering.
Utsikt mot fjellene i Kaldfjord.
Etterlyser bedre offentlig-privat samarbeid
Mandag 16. juni besøkte NHO Geneo ViGØR i Tromsø. Tema for møtet ble fort hvordan bedre bruk av tilgjengelig kapasitet kan gi bedre og raskere behandling, mer effektive pasientforløp og ikke minst mer bærekraftige helsetjenester.
– Vi har kanskje mellom 20–25 senger ledig, og likevel ligger det utskrivningsklare pasienter på korridorene på sykehusene. Det er både ineffektivt og uverdig, forteller direktør Bård Flovik.
Flovik fremhevet særlig behovet for å forenkle pasientforløpet etter sykehusopphold, ved å gjøre det mulig å overføre pasienter direkte, uten mellomledd.
– Vi har kapasitet til å ta imot pasienter med tre ulike diagnosegrupper direkte fra sykehusene. Vi trenger ingen vurderingsenhet.
Slik overføring kan bidra til å avlaste akuttavdelinger, redusere ventetider og sørge for at rehabiliteringspotensialet blir fulgt opp, mens pasientene fortsatt har nytte av det.
Muligheter for barn og unge
Et annet viktig tema under møtet var bedre utnyttelse av kapasiteten for barn og unge. ViGØR har godkjenning for å tilby spesialisert rehabilitering også for denne gruppen, men få henvisninger mottas i dag.
– Vi har god kapasitet til å ha barn og unge her, forteller Flovik.
Han uttrykte et sterkt ønske om å bidra mer også her, og et behov for dialog med offentlig sektor om hvordan dette kan løses.
Fra venstre: Hans Woll, økonomiansvarlig, Karen Eline Johansen, HR-ansvarlig, og Bård Flovik, direktør.
Rehabilitering er forebygging
Det ble også løftet frem at rehabilitering i seg selv er et viktig forebyggende tiltak som kan hindre tilbakefall og redusere behovet for nye sykehusinnleggelser.
– Hos oss kan pasientene komme og ende opp hjemme. Det er forløpet vi er opptatt av, sier Flovik.
Dette gjelder pasienter som er utskrivningsklare, men som blir værende på sykehus i påvente av plass hos kommunen. ViGØR har både plass, kompetanse og et ønske om å være en del av løsningen.
Rehabiliteringssykehuset fungerer også som en utdanningsaktør og samarbeidspartner i helsesektoren.
Flere av de ansatte er godkjente veiledere, og institusjonen tar imot studenter i spesialisering innen blant annet psykologi og fysikalsk medisin.
– Vi er en utdanningsinstitusjon, og har godkjente veiledere. Vi får av og til høre at vi ikke bidrar til utdanning, men saken er jo at vi ikke får lov, sier Flovik.
ViGØR er et rehabiliterings syehus med moderne fasiliteter og et sterkt fagmiljø av høy kvalitet.
Ønsker samarbeid
Flovik og ledelsen er tydelige på én ting: De ønsker å bidra, men opplever at de møter vegger i systemet.
– Vi får høre at vi blir lyttet til, men det skjer lite. Det føles som vi sitter og ser på pasienter som kunne vært her, men som i stedet blir liggende i korridorene. Vi er en privat, ideell aktør som bare ønsker å gjøre jobben vår, sier Flovik.
– Det er et feilspor når man prøver å begrense aktører som faktisk kan levere kvalitet og avlaste det offentlige. Det handler ikke om ideologi, men om kapasitet og pasientsikkerhet, sier Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør i NHO Geneo.
