Det skriver NHO Geneo i sitt høringsinnspill til Frps representantforslag om justering av terskelverdien for legemidler.
Det er i dag bred politisk enighet om at helse- og velferdstjenestene står overfor et betydelig og vedvarende press. Dette skyldes blant annet:
- lav eller fraværende produktivitetsvekst i helse- og omsorgstjenestene
- strammere offentlige rammer som følge av økte prioriteringer til sikkerhet og forsvar
- demografiske endringer med færre yrkesaktive per bruker av tjenestene
- økte behov for helse- og velferdstjenester
- Disse utviklingstrekkene forsterker behovet for tiltak som kan bidra til bedre ressursutnyttelse, økt produktivitet og redusert personellavhengighet i helse- og velferdstjenestene. I denne sammenhengen mener NHO Geneo at innsatsfaktoren legemidler i for liten grad vektlegges i politikkutforming og prioriteringsbeslutninger, sier Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør i NHO Geneo.
NHO Geneo fremhever i høringsinnspillet særlig legemidlers betydning for:
- økt sysselsettingsgrad og redusert utenforskap
- redusert behov for helse- og omsorgstjenester
- bedre produktivitet i helse- og velferdstjenestene
- redusert behov for helsepersonell
- NHO Geneo støtter forslagsstillernes mål om å justere terskelverdien for legemidler i tråd med pris- og kostnadsutviklingen i helsetjenesten. At terskelverdien ikke er justert siden 2015, innebærer i realiteten en årlig reduksjon i samfunnets betalingsvillighet for nye legemidler, forklarer Holst Christensen.
- NHO Geneo deler også forslagsstillernes vurdering av at betalingsvillighet for helse er et politisk ansvar, og ikke et rent teknisk spørsmål. Når terskelverdien holdes uendret over lang tid, skjer det i praksis en stille omprioritering bort fra pasientgrupper som kunne hatt nytte av nye behandlinger, legger han til.
Les hele høringssvaret til NHO Geneo her.