Arbeiderpartiet besøkte Sats: – Reparasjonspenger må bli forebyggingspenger

Arbeiderpartipolitikerne Kai Steffen Østensen og Julia Eikeland sitter begge i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. På Sats Solli plass møtte de Wenche Evertsen, country manager for Sats i Norge, Vegard Ølstørn, leder for Sats Norges PT- og fysioterapitjenester, og Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.

Sats og NHO Geneo var tydelige på at hvis forebygging skal bli mer enn festtaler, må det inn i finansieringen av helsetjenesten. 

Flere eldre trener styrke

Sats merker at stadig flere eldre finner veien til treningssenteret. Norgessjef Wenche Evertsen forteller at terskelen for å komme på trening ikke er spesielt høy.

– Vi ser en økning i den gruppen. Kunnskapen om styrketrening er større, og Helsedirektoratets anbefalinger gjør nok at terskelen er lavere. Folk vet at det forlenger livet, sier Evertsen.

Hun mener også at det sosiale er minst like viktig som selve treningen.

– Det vi driver med, hviler på tre ting: menneskene, produktene og fellesskapet. Det er menneskene og fellesskapet som er det viktigste, og det er mye av grunnen til at folk kommer tilbake, sier hun. 

Én million nordmenn er medlem på treningssenter, og Sats står for omtrent en tredjedel av dem.

Evertsen mener det har høy verdi at sentrene er bemannet, både for sikkerhet, veiledning og for å fange opp bekymringer, blant annet gjennom antidopingarbeidet Sats gjør sammen med Antidoping Norge.

Fra reparasjon til forebygging

Kai Steffen Østensen mener regjeringens helsereform åpner for å tenke nytt.

– Min drøm er at vi skal finne finansieringsmekanismer som gjør at vi tvinger reparasjonspenger til å bli forebyggingspenger, sier Østensen.

Han trekker frem rehabilitering som et konkret eksempel. I dag klarer ikke alle kommuner å ta imot utskrivningsklare pasienter.

– Tenk deg en helsetjeneste der vi bygger ned terskelen mellom nivåene, og bruker all tilgjengelig kompetanse for å lage skreddersøm for hver pasient, der hverdagsarenaene også brukes. SATS er en aktør med kompetanse og en arena mange bruker til trening. Hvorfor kan man ikke gjennomføre deler av rehabiliteringen der man da trener til vanlig? Ulike aktører må snakke mer sammen, og noen må tørre å sette seg ned for å peke retning. Det mener jeg helsereformen åpner dørene for, sier han.

Østensen ønsker også at grønn resept skal tas mer i bruk, særlig hos fastlegen, og peker på at også takstsystemet bør dreies mot forebygging. Han viser til at Arbeiderpartiet jobber bredt med forebygging, og at landsstyret har vedtatt at partiet ønsker en forebyggingsreform.

– Helse- og omsorgskomiteen er en tung komité med mange saker, ofte der utfordringene pekes på. Det må ikke komme i veien for at den kan være en mulighetskomité. For det ligger mange muligheter i helsepolitikken, sier Østensen.

– Snakk om alternativkostnaden

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, utfordret både stortingsrepresentantene og Sats på hvordan forebygging argumenteres for.

 – Det er ett stikkord dere må begynne å snakke om, og det er alternativkostnaden. Det er en alternativkostnad hver gang vi får en sykehusinnleggelse vi kunne ha forebygget, eller et fall, sier Bekkemellem.

Hun er bekymret for forskjellene i levevaner og helse, og viser til at skrøpelighet blant eldre ser ut til å komme tidligere enn før.

– Én ting er statistikken vi ser nå, men den tegner også utviklingen blant ungene våre. Vi står foran en større bombe enn vi er klare over, og jeg tror vi undervurderer livsstilsforskjellene fullstendig, sier hun.

Bekkemellem mener debatten må handle om mer enn kalde regnestykker.

– Dette handler om hvordan vi har det i livet vårt, om utgiftene og om utenforskapet. Vi må gjøre dette med en helt annen innlevelse og mer hjerte, sier hun.

Ny i komiteen

Julia Eikeland er ny i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Det er et enormt stort felt. Helse er så nært. Enten det er fysisk eller psykisk, har alle noen de bekymrer seg for, sier Eikeland. 

Hun er særlig opptatt av kvinnehelse og barn og unge, og trekker frem Forsvarets fysiske tester, der bare en liten andel klarer det som forventes på 3000 meter, som bekymringsfullt. Ikke bare i et folkehelseperspektiv, men også når det kommer til beredskap.

– Folk vil trene sammen

Vegard Ølstørn fortalte at online coaching ikke har tatt over slik som mange trodde for noen år siden. Etter pandemien har sentrene tvert imot fått flere medlemmer og fullere gruppetimer.

– Folk vil være sammen, ser det ut som. Og de som utdanner seg til PT, drømmer i liten grad om online coaching. Det handler om de menneskelige relasjonene. De ønsker å hjelpe folk til å bli sterkere og bidra til eventuelle livsstilsendringer, sier Ølstørn.