Bekkemellem på Bufarkonferansen 2026: – Vi mangler arbeidskraft, ikke folk

124 milliarder kroner. 

Det er beløpet Norge bruker på sykepenger og arbeidsavklaringspenger hvert år. Norge ligger på topp blant OECD-landene på sykefravær og trygd. Samtidig viser tall fra NHO og Nav at norske bedrifter manglet 34 000 ansatte i 2025. 

– Vi mangler arbeidskraft, men ikke folk. Dette paradokset er en av Norges største utfordringer. Norge har mange utfordringer, men at folk vil jobbe, bør ikke være en av dem, sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, fra scenen på Quality Hotel 33 i Oslo.

Der hadde Bufar Kompetanse samlet ansatte fra hele landet til Bufarkonferansen 2026, der spørsmålet var hvordan de unge skal slippe inn i arbeidslivet de snart skal overta.

I dag står 702 000 nordmenn utenfor arbeidslivet, 110 000 av dem mellom 20 og 29 år. Bekkemellem var tydelig på at de fleste av dem både kan og ønsker å jobbe.

– Alle kan kanskje ikke gjøre alt, men de aller fleste kan gjøre litt. Problemet er at altfor få får muligheten, eller at det ikke tilrettelegges godt nok for dem som trenger det, sa hun.

Statsråd Stenseng: 12,5 milliarder til arbeidsrettede tiltak

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng åpnet konferansen og fortalte at 30 000 unge under 30 år skal i arbeid før 2030 gjennom Ungdomsløftet.

– Ungdomsløftet er både et løfte og et løft. Et løfte til de unge som står utenfor om at vi ikke skal slippe taket på dem, uansett hvor lang tid de trenger, sa Stenseng.

Statsråden trakk frem ungdomsgarantien, ungdomsprogrammet, et nytt aktivitetsprogram, rekrutteringsprogram i helse- og omsorgssektoren og fireårig lønnstilskudd for unge.

I 2026 skal regjeringen bruke 12,5 milliarder kroner på arbeidsrettede tiltak, og opptrappingsplanen med 2000 nye VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) innen 2027 er ifølge Stenseng i rute.

Samtidig advarte hun mot debatten som fremstiller unge som skjøre.

– Hvis vi lager et bilde av at unge i dag ikke tåler så mye, risikerer vi at vi stiller færre krav til dem. Det skal vi på ingen måte gjøre, slo statsråden fast.

– Arbeidsgivere må gå i seg selv

Sammen med samfunnsdebattant Arina Aamir, Lene Rennemo, HR-direktør i McDonald's Norge og Stig Jemterud Solberg, administrerende direktør i Bufar Kompetanse, deltok Bekkemellem i panelsamtale om hvorvidt arbeidslivet er rigget for dagens unge.

Bufar-direktør Solberg beskrev avstanden mellom unge og arbeidsgivere som stor, og la en stor del av ansvaret på ledere som han selv.

– Jeg opplever helt opplagt en medarbeider på 24 som mer krevende å lede enn en på 43. For han på 43 ligner mye mer på meg. Det er der fordommen ligger, og den må vi gå inn i selv, sa han.

Solberg mener arbeidsgivere har en tendens til å ansette det trygge og gjenkjennelige fremfor det som faktisk gir utvikling, og at folk ofte siles bort lenge før noen kommer på intervju. 

– Skal vi i Bufar bli bedre, må vi slutte å lete etter rådgiveren med mastergrad og plettfri CV. Jeg tror det sitter folk i rullestol eller med hull i CV-en som kan løfte oss lenger, sa han.

Rennemo fortalte at McDonald's bevisst leter etter potensial fremfor papirer, og at et flertall av lederne deres startet som medarbeidere, mange i deltidsstillinger.

– Hvis du tar arbeidsgiveransvaret ditt på alvor, får du utrolig mye tilbake, sa hun.

Bekkemellem mener også at arbeidsgivere må gå i seg selv.

– Jeg opplever at det har vært altfor lite fokus på hva det vanlige arbeidslivet kan gjøre for å ansette folk med funksjonsnedsettelser. Vi som ledere er nødt til å gå i oss selv og forsøke. Vi kan ikke bare skylde på politikk og system, for det handler om hva du gjør på din vakt, sa hun. 

NHO Geneo-sjefen mener også at kravene til formell kompetanse i seg selv stenger folk ute, og brukte pedagognormen i barnehagen som et eksempel: kravet om minst 50 prosent barnehagelærere skal økes til 60 prosent, samtidig som tusenvis av barnehagelærere mangler. 

– Hvorfor skal ikke en barneskolelærer, barnevernspedagog eller musikkpedagog telle? De har kompetansen, men reglene står i veien, slo Bekkemellem fast.

Alt henger sammen med alt

Bekkemellem var tydelig på at utenforskapet vi ser blant unge i dag henger tett sammen med oppvekst og helse.

I 2023 fikk over 61 000 barn og unge helsehjelp i psykisk helsevern, en økning på seks prosent fra 2022, samtidig som ventetidene økte.

– Om man blir tidlig trygdet, havner i feil miljø eller utenfor samfunnet, må spørsmålet være om dette kunne vært forebygget. Svaret er sannsynligvis ja. En del av problemet er at vi er langt mer opptatt av å reparere enn å forebygge, sa Bekkemellem.

Hun pekte på at hele syv departementer organiserer etater som skal sørge for at et barn får en god oppvekst, og at tiltakene mot utenforskap er like spredt.

 – Alt henger sammen med alt. Vi må koordinere innsatsen mellom Nav, helsetjenesten, arbeidsinkludering og barnevern langt bedre enn i dag, sa Bekkemellem.

Aamir løftet den sosiale arven, og fortalte om besteforeldrene som kom fra Pakistan på 70-tallet uten språk og nettverk. Bekkemellem fulgte opp.

– Vi vet at utenforskap, uføretrygd og utdanningsnivå ofte går i arv. Da kommer politikken inn. Barnehage, god ernæring, fysisk aktivitet, en utdanningspolitikk for alle og arbeidsinkludering som fanger opp tidlig, sa hun.

Bekkemellem avsluttet panelet med en oppfordring. 

– Løsningene har vi. Mange av dem sto på scenen eller satt i salen i dag. Eller de står og banker på døra til myndighetene for å bli brukt. Da må vi tørre å bruke dem også, slo Bekkemellem fast.