Regjeringens egen tabell i RNB viser at et tak på 13 prosent over tid vil dekke om lag 80 prosent av barnehagene. Først ved et tak på 16 prosent dekkes 95 prosent av sektoren, med en anslått årlig kostnad på 96 millioner kroner.
– Regjeringen leverer ikke det stortingsflertallet har bedt om. Det er regjeringens egne tall som viser det, ikke noen andres, sier bransjedirektør Torbjørn Sølsnæs i NHO Geneo.
Anmodningsvedtak holder ikke lenger
Sølsnæs mener debatten om hvorvidt regjeringen «bryter» med Stortinget bør føres med presisjon.
– Anmodningsvedtak er politisk forpliktende, men ikke rettslig bindende. Regjeringen kan velge en annen innretning enn flertallet ba om, så lenge den begrunner det. Det er ikke et konstitusjonelt brudd. Det er en politisk uenighet.
– Når anmodningsvedtak åpenbart ikke virker, må flertallet ta i bruk virkemidler regjeringen ikke kan se bort fra: bevilgning, lovendring, eller forskriftsinstruks.
Tre konkrete grep
NHO Geneo peker på tre grep stortingsflertallet kan ta i tiden fremover.
- Vedta et hevet tak og finansiere det. Et hevet tak krever et selvstendig stortingsvedtak med tilhørende bevilgning og instruks om forskriftsendring. Kostnaden er beskjeden i budsjettsammenheng.
- Be om en samlet sak om strukturelle kostnadssvingninger. Pensjonsutgifter varierer naturlig over tid. En ordning med fast tak og treårig akkumuleringsregel og minst fem prosents underdekning fanger dette dårlig opp, og innretningen bør utredes på nytt.
- Forsterke forskriften på rettssikkerhet og medvirkning. Medvirkning, begrunnelsesplikt, klageadgang og prøvbarhet kan styrkes uten lovendring og uten nye bevilgninger. NHO Geneo har utarbeidet konkrete forslag til hvordan finansieringsforskriften kan endres på disse punktene, med hjemmelsvurdering og begrunnelse.
– Forslagene ligger klare og kan brukes som grunnlag for konkrete instrukser fra Stortinget til regjeringen. Når regjeringen ikke vil følge opp Stortingets forventninger, må flertallet selv levere teksten regjeringen skal forholde seg til, sier Sølsnæs.