Enighet om revidert nasjonalbudsjett: Øker taket for pensjon i private barnehager til 16 prosent

Dette blir vedtatt som følge av enigheten mellom Ap, Sp, R, SV og MDG:

• Taket i søknadsordningen for pensjon heves fra 13 til 16 prosent av barnehagens lønnsutgifter. Bevilgningen er på 96 mill. kroner, og kommunene kompenseres for merutgiftene.
• Varige økte utgifter til avtalefestet pensjon (AFP) i 2026 inngår i grunnlaget for søknadsordningen allerede i 2026, oppad begrenset til det nye taket på 16 prosent og forutsatt en gjennomsnittlig underdekning over 5 prosent siste tre år.
• Regjeringen skal seinest i revidert nasjonalbudsjett for 2027 vurdere søknadsordningens treffsikkerhet, og om den fanger intensjonen om å dekke private barnehagers pensjonskostnader.
• I tillegg styrkes sektoren gjennom 350 millioner kroner til økt bemanning i barnehagene, en pilot med redusert arbeidstid i ti barnehager (30 millioner kroner), og 15 millioner kroner til rekruttering av unge utenfor arbeidslivet til barnehage.

– Det er bra at flertallet hever taket for pensjonstilskuddet til 16 prosent. Det er en konkret forbedring, og akkurat det NHO Geneo pekte på da RNB kom i mai: Når regnestykket først ligger på bordet, er det første Stortinget kan gjøre å heve taket. I tillegg kommer nok et anmodningsvedtak som skyver andre avklaringer ut til 2027, sier Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo.

Hva dette betyr for private barnehager?

Hevingen til 16 prosent er en reell forbedring. Etter regjeringens egne beregninger vil om lag 95 prosent av barnehagene på lang sikt ligge under taket, mot rundt åtte av ti ved et tak på 13 prosent. På kort sikt er andelen lavere, blant annet på grunn av midlertidig høye AFP-utgifter og lukkede ytelsespensjonsordninger som ennå ikke er faset ut.

Samtidig er full dekning fortsatt ikke nådd. Kommunale pensjonskostnader ligger på 17–23 prosent av lønnsutgiftene. Et tak på 16 prosent innebærer at en andel private barnehager fortsatt ikke får dekket sine reelle og dokumenterte kostnader, og at vurderingen av om ordningen faktisk treffer, er skjøvet til 2027. Saken er dermed forbedret, men ikke i mål med likebehandling av kommunale og private barnehager.

Den virkelige jobben ligger i forskriften

Et hevet pensjonstak retter ikke opp de strukturelle svakhetene i finansieringen. Den varige løsningen ligger i finansieringsforskriften, som kan styrkes på flere punkter uten lovendring: likebehandling med kommunale barnehager, medvirkning og innsyn i beregningsgrunnlaget, etterprøvbarhet i kommunens vedtak, og reell klageadgang.

NHO Geneos posisjon er full dekning av barnehagenes reelle og dokumenterte pensjonskostnader. Heving av taket er et skritt på veien dit. Veien videre bør gå gjennom et representantforslag med konkret forskriftstekst, framfor nye anmodningsvedtak som flytter saken videre uten å forplikte regjeringen.

– Full dekning er altså fortsatt et stykke unna, og den virkelige jobben ligger derfor i forskriften. Der må likebehandlingen, medvirkningen og etterprøvbarheten styrkes og tilskuddet i sin helhet bli bedre. Skal denne saken en gang ta slutt må flertallet slutte å anmode og begynne å vedta, sier Torbjørn Sølsnæs.