Torbjørn Furulund, bransjedirektør for Helse og velferd i NHO Geneo.
NHO Geneos kartlegging av pensjonsordninger hos fem sykehjemsaktører viser årlige innskudd på mellom 2 og 7 prosent av lønnen. AFP kommer i tillegg hos samtlige aktører. Sykepleierne har egne pensjonsordninger gjennom KLP.
NHO Geneos kartlegging viser at det ikke finnes én felles pensjonsmodell. Ordningene varierer både i innskuddsnivå, finansiering og tilleggsdekninger.
Kartleggingen bygger på opplysninger fra fem medlemsaktører som til sammen driver 15 sykehjem med over 1500 ansatte.
For de ansatte som har innskuddspensjon, varierer den samlede årlige sparingen fra 2 til 7 prosent av lønnen inntil 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp, G. Arbeidsgivers bidrag til innskuddspensjonen ligger mellom 2 og 5 prosent i det samme lønnsintervallet. En stor majoritet ligger over 2 prosent.
|
Pensjonsvilkår |
Samlede funn fra kartleggingen |
|
Samlet årlig innskudd til alderspensjon |
Mellom 2 og 7 prosent av lønn inntil 7,1 G |
|
Arbeidsgivers bidrag til innskuddet |
Mellom 2 og 5 prosent av lønn inntil 7,1 G |
|
AFP |
Alle de fem aktørene oppgir AFP i tillegg til innskuddspensjonen |
|
Pensjon for sykepleiere |
Alle aktørene oppgir egne ordninger gjennom KLP |
|
Andre dekninger |
Flere oppgir blant annet uførepensjon og etterlatteytelser |
Samlet innskudd omfatter både arbeidsgivers innbetaling og eventuelle bidrag fra arbeidstaker. I noen ordninger finansierer arbeidsgiver hele innskuddet. I andre bidrar også arbeidstaker.
AFP og KLP-ordningene inngår ikke i prosentintervallet for innskuddspensjon.
NHO Geneo mener at diskusjonen om pensjon i private sykehjem må ta utgangspunkt i ordningene de ansatte faktisk har.
-Kartleggingen viser variasjon i innskuddsnivåene, AFP hos alle de kartlagte aktørene og egne KLP-ordninger for sykepleiere. Det gir et mer sammensatt bilde enn en beskrivelse av private sykehjem som virksomheter med én og samme pensjonsordning, sier Torbjørn Furulund, bransjedirektør for Helse og velferd i NHO Geneo
- Gode pensjonsvilkår er en viktig del av de ansattes arbeidsvilkår. Derfor bør debatten skille tydelig mellom hva arbeidsgiver betaler, hva som samlet spares, og hvilke andre pensjonsordninger og dekninger som kommer i tillegg. Det er de faktiske vilkårene som må være utgangspunktet for diskusjonen, legger han til.
Kartleggingen bygger på medlemsaktørenes egne opplysninger. Resultatene presenteres samlet, uten kobling mellom enkeltvirksomheter og deres pensjonsvilkår. Prosentintervallene viser variasjonen i de rapporterte innskuddsordningene, ikke et gjennomsnitt for de ansatte eller beregnet pensjonsutbetaling.
